| dc.description.abstract | Denne oppgaven studerer en liten del av den norske metalscenens bruk av – og status som – kulturarv i dag. Materialet baserer seg på intervjuer fra tre ulike aktører innad i scenen og Midgardsblotfestivalen. Sentralt for oppgaven er forståelsen, bruken og formidlingen av kulturarv i dagens samfunn, med fokus på autentisitet og hvilken rolle det har i dette. Oppgavens teoretiske rammeverk bygger på utviklingen av forståelsen av fenomenet kulturarv med fokus på nyere tanker innen kulturarvsstudier og tanken om en dominerende kulturarvsdiskurs (AHD). Fokuset her vil ligge på tanken om autentisitet, re-enactment miljøer, samskaping og dissonant kulturarv. I oppgaven benyttes en kombinasjon av intervjuer, diskursanalyse og narrativ analyse for å identifisere hvilke narrativer som skapes om kulturarv i metalscenen og hvilke diskurser som er synlig i disse. Metalscenen studert i oppgaven reflekterer den nyere forståelse av kulturarv som en dynamisk prosess, hvor samskaping er et sentralt verktøy for forståelse og formidling av kulturarven. Samtidig viser den at det er ønskelig å til en viss grad skille akademisk formidling fra populærkulturell formidling og at autentisitet, på tross av å være et omdiskutert begrep, fortsatt er noe vi ønsker når kulturarven tas i bruk også i nyere tids samskapingsprosjekter. | nob |