Abstract
Thomas Mores (1478–1535) Utopia (1516) har blitt lest jevnt og trutt i over 500 år. Siden 1970-tallet har verket vært gjenstand for ulike feministiske tolkninger og perspektiver. I denne oppgaven forsøker jeg meg på en litt annen inngang når jeg skal ta for meg kvinnefremstillingen i verket. Ved å benytte meg av Erich Auerbach (1892–1957) sin metode: syntetisk-historisk filologi. Denne metoden fikk først sitt eksplisitte uttrykk i Auerbachs siste posthumt publiserte verk, Literatursprache und Publikum in der lateinischen Spätantike und im Mittelalter (1958). Gjennom bruken av denne dynamiske metoden ønsker jeg å undersøke hvordan ulike mimetiske og litterære forelegg gjør seg gjeldende i Thomas Mores Utopia. Slik ønsker jeg å utforske hittil understuderte aspekter ved øysamfunnet Utopia og dets patriarkalske struktur og verkets paradoksale stil, og trenge inn i en dypere kjerne. Funnene mine går langt i å tyde på at More var mer tidligfeministisk enn man har antatt. Han åpner opp patriarkalske strukturer for å danne grobunn for senere likestillingskamper med utgangspunkt i Platon, Augustin, Lukian og sitt eget demokratiserende engasjement. Forhåpentligvis vil disse innsiktene føre tolkningen av verket videre.