| dc.description.abstract | Seksuell vold i krig har de siste tjue-tretti årene blitt synliggjort ved hjelp av mediene, forskning og engasjement blant feministiske aktivister og humanitære organisasjoner. Kampen for å synliggjøre voldtekt i krig kom fra et sterkt ønske om at kvinnelige ofre i krig skulle få rettferdighet, og for at overgriperne deres skulle stilles til ansvar i retten. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan norske og britiske medier fremstiller seksuell vold under Bosniakrigen på 90-tallet og under Ukrainakrigen i 2022. Journalistikken var i stor grad med på å synliggjøre seksuell vold i krig, og derfor undersøker denne oppgaven hvordan mediene er med på å forme vår forståelse av fenomenet. Oppgaven er forankret i et sosialkonstruktivistisk perspektiv, som muliggjør å undersøke hva som ligger bak medienes fremstillinger. Gjennom den tematiske analysemetoden har jeg trukket ut temaene rettslig og sosial mobilisering, vitnesbyrd og dokumentasjon/bevis og sosiale konstruksjoner av kjønn, offer og overgriper. Oppgavens analyse er formet etter en kronologisk linje, som speiler når og hvordan temaene blir fremstilt i mediene og eventuelle endringer fra 90-tallet til 2022. Gjennom temaene har oppgaven også undersøkt hvordan mediene formidler rettslig informasjon til samfunnet, og dermed hvordan rett og samfunn påvirker hverandre. De analytiske funnene viser at synliggjøringen av voldtektene i Bosniakrigen på 90-tallet førte til rettsliggjøring av fenomenet, som preger hvordan mediene fremstiller voldtekt under Ukrainakrigen. Dokumentasjon og konstruksjoner av kjønn, offer og overgriper er med på å synliggjøre fenomenet under begge krigene. I 2022 blir fenomenet tatt på alvor av mektige aktører der det nå blir oppfattet som et sikkerhetsproblem. Bevisinnhenting henger sammen med rettsliggjøringen av fenomenet, som viser seg i den raske straffeforfølgelsen under Ukrainakrigen. Under Bosniakrigen er det mer fokus på å få frem kvinnenes erfaringer med voldtekt, samt å kriminalisere voldtekt i krig. Under Ukrainakrigen har medienes og verdenssamfunnet rettsbevissthet ført til at aktører er tidligere ute med å mobilisere sosialt og rettslig. Bevisstheten om at voldtekt i krig burde håndteres rettslig, fører også til at ukrainske kvinner blir oppfordret til å være mer proaktive bl.a. gjennom spredning av informasjon på sosiale medier. Samtidig er de bakenforliggende årsakene til voldtekt i krig, som feministene kjempet for å synliggjøre, ikke lenger like synlig i medienes fremstillinger av fenomenet i dag. Selv om rettsliggjøring av voldtekt i krig kan ses på som en seier for kvinner og feministiske aktivister, som nettopp kjempet for å kriminalisere voldtekt i krig, kan også oppmerksomheten mot å straffeforfølge forbryterne ta fokuset vekk fra dem som blir berørt. | nob |