Kvinners opplevelse av soningshverdagen og familiekontakt

Abstract

Denne masteroppgaven handler om kvinner i fengsel. Kvinners liv bak murene har fått økt oppmerksomhet både i forskning og i nyhetsbilde den siste tiden og har derfor vært et aktuelt og spennende tema å utforske. Oppgaven har som mål å belyse ulike sider ved kvinners soningserfaring, men med et fokus på betydningen av sosial kontakt. Dette gjøres ved å se på de innsattes soningshverdag og kontakt med relasjoner i og utenfor fengselet. Problemstillingen er følgende: Hva er kvinnenes opplevelse av sosial kontakt under fengselssoningen? Og hvordan påvirker det deres soningserfaring? Utgangspunktet for analysen er dybdeintervjuer med 9 informanter som har soningsbakgrunn fra kvinnefengsler. Kvinnene som representeres er på ulike steder i soningsforløpet sitt og har soningserfaring fra både høysikkerhetsavdelinger og lavsikkerhetsavdelinger. De fleste var under soning av straff i fengselet, men to av informantene var på intervjutidspunktet løslatte. Funnene vil diskuteres opp mot foreliggende forskning og med utgangspunkt i «pains of imprisonment» som et overordnet rammeverk. Både den klassiske teorien til Sykes (1958), men også versjoner av teorien som er nærmere oppgavens fokus, tid og kontekst vil være relevante for å belyse generelle utfordringer og hva som blir betydelig for opplevelsen av kontakt under soning. Resultatene indikerer at kvinnene opplever en rekke utfordringer under soningen. Sosial kontakt henger tett sammen med normalitetsprisnippet som skal sikre at domfeltes soning reflekterer livet på utsiden. Normalitetsprinsippet utfordres derimot både av kjennetegn ved soningsmiljøet på innsiden av murene og begrenset meningsfull kontakt med familien på utsiden. Det første delen av analysen viser at fengselshverdagen til de innsatte preges av frustrasjoner tilknyttet tap av selvbestemmelse. En utstrakt erfaring er også at kvinnene eksponeres for og blir innblandet med andre innsattes helseproblematikk som oppgis som en kilde til frustrasjon og betydelig del hva som kan prege soningshverdagen. Det andre delen av analysen handler om opplevelser av familiekontakt. Analysen identifiserer en rekke barrierer mot å opprettholde familiekontakt. Funnene viser også at informantene opplever kontakten med familie og barn som en ressurs og som en motiverende del av soningen, men kunne også oppleve forsterket savn som følge av kontaktsituasjonene. Det gir inntrykk av ambivalente holdninger. Konsekvenser for familie på utsiden ble også et betydelig moment for hvordan informantene opplevde soningen. Samlet sett understreker studien en rekke erfaringer som er betinget av faktorer både innenfor og utenfor fengselsmurene.