Genetisk øyenvitne?

Abstract

DNA regnes av mange som gullstandarden for identifiserende bevis. Stadig nyere forskning for å forbedre DNA-kits foretas verden over av offentlige institusjoner og private aktører. DNA-analyser som foretas for etterforskningsformål i dag, bygger hovedsakelig på en metode som sammenligner DNA-profiler. Dette betyr at en DNA-profil alene ikke identifiserer noen, men det kreves en referanseprøve for at man skal klare å identifisere DNA-eieren. Det finnes ingen nasjonal DNA-database med DNA-profiler av alle innbyggere, hverken i Norge eller de fleste andre land. Derfor hender det at søk i politiets DNA-registre ikke alltid gir treff. Med nyere DNA-metoder kan man likevel forsøke å finne frem til DNA-eieren. Forensic DNA-phenotyping (FDP) er en av de nyere DNA-teknologiene på det rettsgenetiske feltet. Med FDP kan man sekvensere og analysere et DNA-spor, og predikere eksterne synlige trekk på en ellers ukjent identitet. FDP er imidlertid ikke en identifikasjon av noen, men gir en sannsynlighetsberegnet prediksjon på hvordan DNA-eieren kan se ut. FDP er ikke i bruk i Norge i dag, men forskes på av rettsgenetikere. Kripos er også i gang med et pilotprosjekt på nyere DNA-metoder. Denne masteravhandlingen handler om hvilke holdninger ulike eksperter har til bruk og regulering av FDP, og dets relevans i Norge. I utvalgsgruppen inngår jussprofessorer, rettsgenetikere og samfunnsvitere fra USA og Europa, inkludert Norge. Gjennom ni dybdeintervjuer har oppgavens problemstilling blitt undersøkt. I intervjuene har muligheter, utfordringer og regulering av FDP stått sentralt. Det viser seg at holdningene til bruk og regulering av FDP strekker seg over et bredt spekter. Hovedfunnene i oppgaven viser at FDP kan være nyttig i saker der konvensjonell DNA-sammenligning kommer til kort, men at teknologien også bringer med seg etiske utfordringer. Faren for diskriminering og teknologiens pålitelighet og validitet er de etiske utfordringene som fremheves i størst grad. Ettersom teknologien er en algoritmebasert teknologi som predikerer et sannsynlig ansikt på DNA-eieren og alle som ligner, poengteres det at teknologien er spekulativ og utgjør en fare for å skape grupper av «mistenkte». Intervjudeltakerne trekker også frem at ulike utseendetrekk har ulik grad av validitet, og at påliteligheten til teknologien også påvirkes av hvordan kommersielle leverandører av FDP markedsfører hva teknologien kan levere. Intervjudeltakernes forslag til å begrense de etiske utfordringene som følger med FDP, er tydelige regelverk som avgrenser hvordan og hva teknologien kan brukes til. Oppgaven finner også at det er manglende regulering av FDP i de fleste land der teknologien er planlagt brukt eller allerede er i bruk, med noen få unntak. Oppgaven blir analysert og diskutert i lys av tidligere forskning og konseptuelle rammeverk. Visual Criminology er anvendt som konseptuelt rammeverk for å forstå og diskutere visualiseringspraksisen FDP bærer med seg, og hvordan teknologien synliggjør og skaper en mulig mistenkt. Teorier om bilder har vist seg å være relevante for å diskutere hvordan FDP som et visualiseringsverktøy kan bidra til å opprettholde en ide om at kriminalitet ligger latent i alle kropper. Genetic Surveillance and Crime Control er benyttet som rammeverk for å analysere og diskutere utviklingen av nyere DNA-teknologier, og hvordan økt fokus på sikkerhetsspørsmål bidrar til en forventing om at avanserte teknologiske løsninger er nødvendige for å imøtekomme nye utfordringer. Data Justice er anvendt for å analysere og diskutere hvordan DNA og genetisk informasjon blir omgjort til data, og hvordan FDP føyer seg i rekken av den enorme datafiseringen av menneskelig aktivitet. Rammeverket er også benyttet til å diskutere hvorfor de etiske utfordringene handler om grunnleggende rettferdighet og strekker seg lenger enn hva som er mulig og ikke innenfor gjeldende regelverk.

DNA is by many considered the gold standard for identifying evidence. New research to improve DNA kits is being conducted all over the world by public institutions and in the private sector. The present DNA analyses that are being conducted for investigative purposes are primarily built on a method that compares DNA profiles. This means that any DNA profile on its own cannot be used to identify anyone, but would rather require a reference sample to be able to identify the owner of said DNA. There is no national database of DNA with DNA profiles of all citizens, neither in Norway nor most other countries. Searches in the police’s DNA registers therefore won’t always yield any matches. Newer DNA methods can still be used to attempt to find the owner of the DNA. Forensic DNA-phenotyping (FDP) is among one of the newer DNA technologies in the field of forensic genetics. Using FDP, one can sequence and analyse a DNA trace, and predict external visible characteristics of an otherwise unknown identity. FDP is however not an identification of anyone, but provides a probability-based calculative prediction of what the DNA owner might look like. FDP is not in use in Norway today, but is being researched by forensic geneticists. Kripos has also begun a pilot project on newer DNA methods. This Masters thesis centres on the attitudes of different experts regarding use and regulation of FDP, as well as its relevancy to Norway. The selection group includes law professors, forensic geneticists and social scientists from the United States of America and Europe, including Nor-way. The thesis statement has been explored through nine in-depth interviews. Opportunities, challenges, and regulation of FDP has been central in the interviews. As it turns out, the attitudes of use and regulation of FDP is stretched across a broad spectrum. The main findings in this paper show that FDP can be useful in cases where conventional DNA comparison don’t apply, but that the technology also presents ethical challenges. The danger of discrimination and the technology’s reliability and validity are particularly highlighted among these ethical challenges. As the technology is an algorithmically based technology that predicts a probable face of the DNA owner and anyone that is similar looking, it is pointed out that the technology is speculative and poses the danger of creating groups of “suspects”. The interviewees also highlight that different characteristics have different degrees of validity, and that the reliability of the technology is affected by how commercial vendors of FDP market what the technology can deliver. To limit the ethical challenges posed by FDP, the interviewees propose clear regulations that limit how and what the technology can be used for. This paper also finds a lack of regulation of FDP in most of the countries where the technology is being planned to be used, or is already in use, with a few exceptions. This paper will be analysed and discussed in light of existing research and conceptual frame-works. Visual Criminology is used as a conceptual framework to understand and discuss the practice of visualisation FDP brings, as well as how the technology creates a possible suspect and makes them visible. Theories on images have proved to be relevant in order to discuss how FDP as a possible tool for visualisation can contribute to maintain an idea that criminality is la-tent in all bodies. Genetic Surveillance and Crime Control is used as a framework to analyse and discuss the development of newer DNA technologies, and how increased focus on questions regarding security contribute to an expectation that advanced technological solutions are necessary to face new challenges. Data Justice is used to analyse and discuss how DNA and genetic information is converted to data, and how FDP is part of the enormous datafication of human activity. The framework is also being used to discuss why the ethical challenges is about fundamental justice and stretches further than what is and is not possible under current regulation.