| dc.description.abstract | Vi ser i dag store endringer i hvordan politiet arbeider forebyggende. I økende grad benyttes digital teknologi med formål om å forhindre kriminalitet. Også kunstig intelligens og maskinlæring implementeres i slike verktøy. I andre land har vi sett hvordan bruken av prediktiv teknologi kan føre med seg en rekke ulike samfunnsmessige implikasjoner. Diskriminering, skjevheter i data og overvåkningspraksiser har ført til kritikk mot politimyndigheter. I forskningslitteratur finnes det dermed gjerne en utbredt kritisk holdning til slik teknologibruk. I Norge er denne typen teknologi i stor grad fremdeles på et utviklingsstadium. Det er derfor interessant å undersøke hvordan en slik overførbarhet vil kunne se ut i det norske samfunnet, der utgangspunktet for styring er åpenhet, inkludering og gjennomsiktighet. Formålet med denne avhandlingen er å undersøke hvilket mulighetsrom som finnes i Norge for å skape en tillitsfull bruk av teknologi innenfor kriminalitetsforebygging. Samtidig har det vært ønskelig å se nærmere på hva personer som innehar beslutningsprosesser på dette fagfeltet mener skal til for å drive frem en tillitsfull forebygging. For å gjøre dette har fremgangsmåten for studien bestått av individuelle intervjuer med syv informanter som arbeider innenfor det aktuelle fagfeltet. Metoden har dermed vært kvalitativ intervjuanalyse. Relevante aktørers holdninger, synspunkt og narrativ har dannet avhandlingens grunnlag. Studiens funn presenteres hovedsakelig i lys av relevant tidligere forskning på feltet, samt et teoretisk rammeverk som kan knyttes til ulike disipliner innenfor kriminologi. I selve analysen belyses det hvilke holdninger informantene har til forebyggende teknologi. Informantene fremmer en teknologioptimisme, og vektlegger den samfunnsnytten forebyggende teknologi kan inneha. De trekker linjer til land og aktører de mener at norske myndigheter bør se til i forbindelse med teknologiimplementering, samt land de mener er dårlige eksempler. Informantene beskriver videre de ulike utfordringer som finnes ved forebyggende teknologi. De trekker frem mangelfullt datagrunnlag, ulike skjevheter som kommer til uttrykk i teknologi, mangelen på transparens og tillit, samt teknologiens overvåkningspotensial. Mot slutten av analysen rettes fokus mot hvordan det på best mulig måte kan tilrettelegges for tillitsfull bruk av forebyggende teknologi. Godt datagrunnlag, kunnskap og kompetanse om teknologi, ansvarsfordeling og tverrfaglighet, samt transparens er hovedtrekkene i informantenes synspunkter. I etterkant av analysen vil det være et diskusjonskapittel, som skal belyse avhandlingens funn i en bredere sosial kontekst. I diskusjonen stilles det spørsmål som: Vil fremtidens forebyggende praksis kunne komme i konflikt med de prinsipper Norge står for? Hvordan påvirkes politirollen av den økende teknologibruken? Hvilken type forebygging fremmer informantene? Hvilket overvåkningspotensial har teknologien? Og hvordan definerer vi egentlig samfunnstillit? | nob |