dc.description.abstract | Innledning: Tradisjonelt har rettsodontologisk identifisering vært basert på sammenligning av forekommende dentale restaureringer i tennene til en avdød person og opplysninger i tannjournalen fra da den antatt omkomne var i live. Etter introduksjonen av fluorider ble tannhelsen i befolkningen betydelig bedre og prevalensen av dentale restaureringer falt drastisk. Rettsodontologer må nå vurdere andre dentale trekk ved identifiseringsarbeid, for eksempel tannmorfologiske variasjoner. Materiale og metode: Oppgaven er avgrenset til forekomst av Carabellis cusp, skovlformede palatinalflater på incisiver, protostylid cusp og taurodontisme hos kaukasiere. Litteratursøk i PubMed ga totalt 628 studier. Antallet ble redusert til 52 etter eksklusjoner. Artiklenes relevans for oppgaven ble rangert som god, middels eller høy. Resultater: Forekomsten av Carabellis cusp spente fra 10-89%, mens forekomsten av Protosylid varierte fra 2-51%. Taurodontisme ble sett hos 0-42%. Skovlformede incisiver varierer i forekomst fra 5,1% til 91,0% for overkjevens sentraler og fra 5,9% til 92,9% for overkjevens lateraler. Diskusjon: Carabellis cusp et morfologisk trekk som forekommer relativt hyppig blant kaukasiere. Dette betyr at det trekket alene ikke vil veie tungt ved rettsodontologisk vurdering, men kan spille en viktig rolle i kombinasjon med andre trekk og funn. For skovlformede incisiver var det ingen tydelig trend for kaukasiere som folkegruppe, og det var store variasjoner innad i land. På bakgrunn av vårt materiale anser vi skovlformede incisiver som et trekk med mindre verdi enn andre i rettsodontologisk identifisering. Taurodontisme er en morfologisk variasjon som ofte ses i sammenheng med diverse syndromer. Prevalensen vi presenterer i oppgaven er basert på kontrollgrupper, altså personer uten kjente syndromer. Ettersom taurodontisme er relativt sjeldent i de fleste studiene, kan det ha en relativt stor betydning rettsodontologisk sett. Protostylid cusp er et sjeldent trekk. Det betyr at det kan ha en sterk betydning ved rettsodontologisk identifisering. Konklusjon: I litteratursøket vårt fant vi at det er stor variasjon i prevalensen av morfologiske trekk. Nytten av de morfologiske variasjonene kommer ikke rettsodontologen til gode med mindre det blir registrert ante mortem. Vi ønsker derfor å oppfordre tannhelsepersonell til å rutinemessig inkludere informasjon om morfologiske trekk og andre gjenkjennelige orale trekk som en naturlig del av tannjournalen. | nob |