Er det en molekylær fellesnevner bak hyposalivasjon ved strålebehandling i hode- og halsområdet, diabetes og Sjøgrens syndrom?

Abstract

Introduksjon: Saliva er av betydning for mange daglige funksjoner, og viktig for livskvalitet. Flere tilstander fører til at mengden saliva er patologisk redusert, dette kaller vi hyposalivasjon. Denne litteraturstudien utforsker om det kan være en molekylær fellesnevner bak hyposalivasjon ved strålebehandling i hode- og halsområdet, diabetes og Sjøgrens syndrom. Materialer og metode: Gjennom litteratursøk i PubMed er det funnet relevante studier. Studiene som diskuteres i denne oppgaven retter fokus mot ulike molekylære mekanismer ved de forskjellige tilstandene, og det er spesielt Ca2+-signaleringsmekanismen som utforskes. Resultater: Det kan se ut til at oksidativt stress og reaktive oksygenderivater (ROS) påvirker cellene ved alle tre tilstandene. Det samme gjelder redusert uttrykk av aquaporin-5 (AQP5) og redusert uttrykk og sensitivitet for muskarinerg acetylkolin-reseptor 3 (M3R). Det er imidlertid ingen direkte evidens for at noe av dette er årsaken til hyposalivasjon. Man kan ikke utelukke at også andre mekanismer har betydning, blant annet observeres dysfunksjonelle mitokondrier og redusert inositol-1,4,5-trisfosfat reseptor (IP3R) ved noen av tilstandene. Konklusjon: Det er ikke funnet en klar og entydig molekylær fellesnevner bak hyposalivasjon ved de tre tilstandene, men man kan se noen tendenser. Mer forskning er nødvendig for å kunne avdekke hvilke faktorer som påvirker spyttproduksjonen og om mekanismene er de samme ved alle tre tilstandene.