| dc.description.abstract | Introduksjon. I juni 2022 presenterte masterstudenter ved Det odontologiske fakultet, Universitet i Oslo (UiO) masteroppgaven Bakteriell kontaminasjon av hansker under endodontisk behandling (1). Behandlingene var utført av studenter og spesialistkandidater ved fakultetet. Studien rapporterte bakteriell kontaminasjon i 27,5% av prøvene tatt fra hansker under behandlingen. Etter denne oppgaven var det et ønske om å studere temaet i mer detalj. Mål med studien. Målet med studien var å identifisere bakteriene som ble detektert etter dyrkning av hanskeprøver, og kartlegge forekomst av antibiotikaresistens hos disse bakteriene. Materiale og metode. Bakteriestammer fra 18 prøver ble rendyrket. Bakterieartene ble identifisert og testet for antibiotikaresistens mot de antibiotika som vanligvis benyttes i odontologisk praksis; clindamycin (CC 2 µg), penicillin (P 2IU) og amoxicillin (AMX 25 µg). Resistens ble også testet overfor et bredspektret antibiotikum ofte benyttet innen medisin, ciprofloxacin (CIP 5 µg). Dette ble utført ved hjelp av lappediffusjonsteknikk. I tillegg ble vekst av vankomycinresistente enterokokker (VRE) og ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL)-produserende bakterier undersøkt. Dette ble kartlagt ved dyrking på CHROMAGAR-spesialskåler som inneholder ß-glucuronidase, en fargemarkør for å skille vekst av ulike bakteriegrupper. Resultater. Dyrking av bakteriestammene viste 23 prøver med vekst; 15 grampositive, 7 gramnegative og én uidentifisert koloni. Artsidentifisering ved hjelp av analyseverktøyet Vitek2 påviste en rekke bakteriearter, med overvekt av Pantoea spp. og Staphylococcus epidermidis. Alle bakteriestammene med unntak av én prøve viste resistens mot ett eller flere antibiotika. Det ble registrert at mange enkeltkolonier var resistente mot flere antibiotika. Testing av vekst av ESBL-produserende bakterier og VRE viste at 20 av 23 stammer viste vekst på enten én eller begge spesialskåler. Konklusjon. Kontaminasjon av hanskene besto i hovedsak av bakterier ofte funnet i menneskets normalflora, særlig på hud og slimhinner. Det ble også identifisert flere infeksiøse bakerier kjent fra mage-tarmkanalen og omgivelser. Forekomsten av resistente bakterier er høy i det undersøkte materialet. Graden av multiresistens var også høyere enn forventet. | nob |