EN UTDANNING SOM KAN GI VARIERT ARBEID I ET BREDT SPEKTER AV ARBEIDSLIVET? En undersøkelse om erfart læreplan med tanke på arbeidslivsrelevans blant masterkandidater i musikkvitenskap

Abstract

I denne undersøkelsen har jeg studert erfart læreplan med henblikk på opplevd arbeidslivsrelevans blant en gruppe masterkandidater i musikkvitenskap utdannet i Norge i tidsrommet 2000 – 2020. Data ble samlet inn gjennom et kvalitativt spørreskjema. Det overordnede forskningsspørsmålet mitt for denne undersøkelsen er følgende: I hvilken grad og på hvilke måter opplever alumni med mastergrad fra musikkvitenskap ved norske universiteter at utdanningen er relevant for arbeidslivet? En av informantene mine kom med følgende profetiske utsagn etter å ha deltatt i undersøkelsen min: • Eg trur undersøkinga dykkar vil syne at menneske som har mastergrad eller hovudfag har svært variert arbeidserfaring og at det er ei utdanning som kan gi relevant arbeid i eit breitt spekter av arbeidslivet. Etter å ha samlet, kodet og analysert data vil jeg i stor grad gi denne informanten rett. Svaret er ja. Mine informanter opplever i stor grad at deres utdanning er relevant for arbeidslivet. På hvilke måter utdannelsen oppleves som arbeidslivsrelevant beskriver jeg i svaret på underspørsmålene jeg formulerte innledningsvis: Mitt første underspørsmål var: Hvorfor valgte de aktuelle kandidatene å studere musikkvitenskap? Disiplinfag synes å være en sterk motivasjonsfaktor for å studere musikkvitenskap blant mine 13 informanter, men dette er ikke uttrykk for en ren teoretisk interesse for alle, snarere for mange informanter et uttrykk for et ønske om å utvide sitt engasjement i musikk utover et rent utøverperspektiv. Dette er det mest interessante funnet i forhold til dette forskningsspørsmålet. Det var ellers ikke overraskende at de få som sa at profesjonsfag- eller kombinasjonen av profesjons- og disiplinfag var viktigst alle var utøvende musikere. Det neste forskningsspørsmålene var disse, og jeg velger å behandle dem sammen: Hvordan erfarer folk med masterutdanning i musikkvitenskap at utdanningen som helhet er arbeidslivsrelevant? Hvordan erfarer kandidatene kombinasjonen mellom disiplinfag og praktiske fag i utdanningsløpet, og hvordan oppleves arbeidsrelevansen for de ulike emnetypene? Informantene snakker i høy grad positivt om kombinasjonen av disiplinfag og praktiske fag. Mens mange informanter framhever disiplinfagene som viktig motivasjon for å studere musikkvitenskap, framhever de her utøvererfaring (smalere forstått enn musicking) som ikke bare en ressurs i forhold til, men nærmest en forutsetning for å forstå disiplinfagene. Det avtegner seg en forestilling om et gjensidig hermeneutisk forhold mellom de to og her er vi ikke bare inne på erfart læreplan, men berører også ideenes læreplan, forestillinger om hva musikkvitenskap skal være Når det gjelder opplevd arbeidslivsrelevans, er det særskilt to felt der det identifiseres en direkte lenke eller porteføljerelevans mellom studium og arbeidsliv, nemlig mellom pedagogisk praksis og de utøvende profesjonsfagene pluss disiplinfaget musikkhistorie. Dette handler både om portefølje- og innholdsrelevans. Ellers framheves generiske og generelle ferdigheter både for profesjonsfagene og disiplinfagenes del. Disse knyttes i stor grad til fortolkningsferdigheter på ulike felt og nivåer, og knyttes både til mangfoldet innen disiplinfagene og kombinasjonen mellom profesjons- og disiplinfag. Undersøkelsen avslører videre et fagfelt enkelte kandidater opplever som en mangel i den musikkvitenskapelige utdannelsen, nemlig bransjekunnskap. Måten informantene omtaler sine motivasjoner for å ta og erfaringer med å ha tatt masterutdanning i musikkvitenskap, med vekt på generiske og generelle ferdigheter, fortolkningskompetanse og i noen grad personlig utvikling kan knyttes til Klafkis forestilling om kategorial danning. Informantene opplever i stor grad utdanningen som helhet som arbeidslivsrelevant, både når det gjelder spesifikke og generelle ferdigheter.