| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg hvordan jødiske flyktninger ble behandlet av norske og svenske myndigheter under andre verdenskrig, spesielt i perioden mellom 1938 og 1944. En sentral aktør i denne oppgaven er Tove Filseth, en kvinne som i denne perioden dedikerte sitt arbeid til å hjelpe jødiske flyktninger. Jeg undersøker hvilke metoder Filseth benyttet for å fremme flyktningenes sak og hvordan hennes arbeid bidro til å overbevise de skeptiske myndighetene til å hjelpe disse flyktningene. For å oppnå en mer inngående forståelse av flyktningpolitikken som ble ført under denne perioden, har jeg studert dette fra to perspektiver og satt disse fremstillingene opp mot hverandre. I lys av dette har jeg både hatt et institusjonelt og statlig perspektiv med et fokus på myndighetenes innvandringspolitikk, og et mer «innsideperspektiv» på Tove Filseth og hennes erfaringer med hjelpearbeid for jødiske flyktninger. For å få et bedre innsyn i hvordan hun tilegnet seg sin kunnskap og kredibilitet i arbeidet med flyktninger, setter jeg et spesielt søkelys på hennes arbeid i hjelpeorganisasjonen Nansenhjelpen, hvor Filseth hadde rollen som sekretær. Hun var en av de viktigste aktørene i organisasjonen, og hun ble godt vant til å tale de jødiske flyktningene sin sak, og fungere som en kontaktperson for disse menneskene. Hovedformålet med oppgaven er med andre ord å bruke hennes erfaringer og korrespondanse, og sammenligne dette med flyktningpolitikken som ble ført i Norge og Sverige under andre verdenskrig. Jeg benytter meg blant annet av et nesten urørt arkivmateriale fra Tove Filseths korrespondanse i Sverige, hvor hun arbeidet for Den Norske Legasjon og den svenske Socialstyrelsen. Dette materialet gir et godt innblikk i hvordan Filseth ordla seg på vegne av flyktningene. I tillegg viser det hvordan Tove Filseth som flyktning selv tar kontroll over sin situasjon og bruker sin status som ikke-jødisk norsk statsborger, med erfaring innenfor flyktningarbeid, til å hjelpe andre flyktninger. | nob |