Abstract
Økningen av nye rusmidler på det globale rusmiddelmarkedet siden 2010 har blitt drevet av økt tilgjengelighet via internett. Slike nye psykoaktive stoffer (NPS) er definert som nye stoffer som ikke er kontrollert av FNs narkotikakonvensjoner. Nye psykoaktive stoffer, også kjent som "designerdop", "legal highs", "spice" eller "badesalt", etterligner effekten av tradisjonelle rusmidler. Noen av disse nye rusmidlene er svært potente og kan medføre alvorlige psykiske og fysiske reaksjoner. I 2021 var syntetiske katinoner den nest største klassen nye psykoaktive stoffer som ble overvåket av EUs narkotikaovervåkningsorgan. Syntetiske katinoner er sentralstimulerende stoffer og blir solgt som alternativer til kokain, amfetamin eller MDMA. Det finnes begrenset kunnskap om disse nye stoffene, og det er derfor utfordrende for helsevesenet å kunne behandle potensielle forgiftninger. Målet med denne masteroppgaven var å studere farmakologiske egenskaper til to nye syntetiske katinoner tilgjenglige på det norske og europeiske rusmiddelmarkedet. Farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper av 3-metyletkatinon (3-MEC) og α-pyrrolidinoisoheksanofenon (α-PiHP) ble sammenlignet med henholdsvis metkatinon og α-pyrrolidinovalerofenon (α-PVP), som ble benyttet som referansestoffer gjennom hele studien i mus som modelldyr. Det ble utført in vitro-forsøk i nerveterminaler isolert fra musecerebrum for å undersøke virkningsmekanisme og potens av rusmidlene. Videre ble det utført in vivo-forsøk i mus for å undersøke akutt ruseffekt, stereotypisk adferd og endringer i kroppstemperatur etter eksponering for ulike doser av rusmidlene. Effekten av rusmidlene i in vivo-forsøkene ble sammenlignet med kontrolldyr for å undersøke om det var en signifikant forskjell. Blod og hjernevev fra mus ble analysert for rusmiddelkonsentrasjon for å undersøke stoffenes farmakokinetikk. Hovedfunnene fra studien er at 3-MEC ga mindre ruseffekt og endring i kroppstemperatur, sammenlignet med referansestoffet metkatinon. Farmakokinetisk profil var nokså lik for de to stoffene, mens 3-MEC viste noe kortere halveringstid sammenlignet med metkatinon. 3-MEC er en potent hemmer av monoaminopptak, men var 2,5–3,5 ganger mindre potent hemmer av noradrenalin- og dopamin-opptaket, og 13,6 ganger mer potent hemmer av serotonin-opptaket sammenlignet med metkatinon. α-PiHP ga mindre ruseffekt og endring i kroppstemperatur sammenlignet med referansestoffet α-PVP. Begge stoffer ga stereotypisk atferd etter injeksjon av doser på eller høyere enn henholdsvis 7,5 mg/kg α-PiHP eller 3,75 mg/kg α-PVP. Farmakokinetisk profil var nokså lik for α-PiHP og α-PVP, men α-PiHP distribueres mer til hjernen sammenlignet med α-PVP. Videre var α-PiHP en like potent og litt mindre potent hemmer av henholdsvis dopamin- og noradrenalin-opptaket, og noe mer potent hemmer av serotonin-opptaket sammenlignet med α-PVP. Både in vitro- og in vivo-studiene indikerer at 3-MEC og α-PiHP er mindre potente enn de respektive referansestoffene.