Abstract
Bakgrunn: Andelen eldre i verden øker. Underernæring er utbredt blant eldre innlagt ved norske helseinstitusjoner, og har alvorlige konsekvenser for helse og livskvalitet. Kunnskap om forekomst, forebygging og behandling av underernæring er derfor avgjørende for å sikre et godt helsetilbud, også i fremtiden. Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, som skal sørge for at helsepersonell yter kunnskapsbasert ernæringsarbeid til pasientene. Samtidig viser undersøkelser fra norske sykehjem og sykehus at retningslinjene ikke følges i tilstrekkelig grad. Mål: Målet var å undersøke etterlevelsen av Helsedirektoratets retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring på korttidsinstitusjoner i Bærum kommune. Spesifikt var målene å undersøke fordelingen av kjønn, alder og liggetid, andelen som ble risikovurdert for underernæring, andelen som fikk ernæringsplan og ernæringstiltak, og andelen som ble veid. Metode: Masteroppgaven bestod av et observasjonelt kvalitetsprosjekt med retrospektiv innsamling av journaldata. Avidentifiserte journaldata ble samlet inn elektronisk for alle pasienter som oppfylte inklusjonskriteriene. Det ble samlet inn data om kjønn, alder og liggetid samt vektregistreringer. Andelen som hadde blitt risikovurdert for underernæring, fått individuell ernæringskartlegging, ernæringsplan og ernæringstiltak ble undersøkt. Risikovurdering med kortversjonen av Mini Nutritional Assessment (MNA) ble brukt som mål for fullverdig risikovurdering. Resultater: Utvalget bestod av 696 pasienter. Kun 16 % ble risikovurdert for underernæring med MNA-skjema i løpet av oppholdet. Av disse var 77 % underernært eller i risiko for å bli det. Totalt 60 % ble veid. Ingen fikk individuell ernæringskartlegging eller ernæringsplan i henhold til retningslinjene, men 20 pasienter fikk ernæringstiltak. Konklusjon: Etterlevelsen av Helsedirektoratets retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring på korttidsinstitusjonene i Bærum kommune var mangelfull. Mangelfullt ernæringsarbeid kan føre til negative konsekvenser for pasientene. Kommunen bør prioritere å utvikle kunnskapsbaserte og gjennomførbare løsninger for å bedre det systematiske ernæringsarbeidet i fremtiden.