Abstract
Antimikrobiell resistens har blitt et alvorlig globalt helseproblem som kan føre til sykdom og død. Derfor er det viktig å utvikle nye antimikrobielle midler for å begrense den økende resistensen. Gråor (Alnus incana) tilhører bjørkefamilien, og barken har blitt brukt mot ulike sykdommer. I Norge har gråorbark blitt mest brukt til sårbehandling, mens andre deler av verden (Europa og Nord-Amerika) er barken brukt til behandling av sår, brannskader, hudsykdommer, ryggsmerter, gastrointestinale plager, og til behandling av infeksjoner i munnen og svelget. Noen få vitenskapelige studier har vist at ekstraktet fra gråorbarken har antimikrobielle effekter. Men disse studiene har ikke gått videre med å isolere og identifisere de virksomme stoffene. Derfor ble dette gjort i dette prosjektet. Hovedmålet med denne studien var å finne naturlige stoffer fra gråorbarken som har antimikrobielle effekter. Gråorbarken ble ekstrahert med 60 % etanol, ved hjelp av et ASE-instrument. Deretter ble råektraktet fraksjonert ved bruk av Diaion HP-20 kolonnekromatografi og dette ga fire fraksjoner (AI-E-D1-D4). Råekstraktet og Diaion-fraksjonene ble testet mot bakteriestammene Staphylococcus aureus, Escherichia coli, Bacillus subtilis, Pseudomonas aeruginosa og soppen Candida albicans med DISC assay. Fraksjonen AI-E-D2 ble valgt ut for videre fraksjonering på en Sephadex LH-20 kolonne, dette ga 14 fraksjoner (AI-E-D2-S1-S14). Alle de 14 fraksjonene ble testet med minimum inhibitorisk konsentrasjon (MIC)-metoden mot to mikroorganismer, den gram-positive bakterien S. aureus og den gram-negative bakterien E. coli. Basert på resultatene fra MIC, samt NMR-resultater ble fraksjonene AI-E- D2-S2S3, AI-E-D2-S4 og AI-E-D2-S6 renset med flash kromatografi for å oppnå rene forbindelser. Stoffene ble identifisert ved 1D og 2D (HSQC, COSY og HMBC) NMR. Fire av de isolerte stoffene ble testet for antimikrobiell effekt mot S. aureus med MIC-metoden. Råektraktet og diaionfraksjonene AI-E-D1-D3 viste antimikrobiell aktivitet mot bakteriestammen S. aureus (1 mg/disk), og fraksjonen AI-E-D2 viste den høyeste aktiviteten med en gjennomsnittlig inhiberingssone på 13,02 ± 0,32 mm. Ingen effekt ble vist mot E. coli, B. subtilis, P. aeruginosa eller C. albicans. MIC test av Sephadex fraksjonene viste antimikrobiell aktivitet mot S. aureus av fraksjonen AI-E-D2-S2S3 med en MIC-verdi på 200 μg/ml. Det var ingen antimikrobiell aktivitet mot bakteriestammen E. coli. Fra fraksjonene AI-E- D2-S2S3, AI-E-D2-S4 og AI-E-D2-S6 ble det isolert fem renstoffer etter flash kromatografi. De isolerte stoffene var diarylheptanoidene oregonin, hirsutanolol-5-O-β glucopyranosid, plathyphyllosid, coumaryloregonin og alnusid A eller B. Coumaryloregonin hadde ikke tidligere blitt identifisert i gråor. Det ble bestemt MIC mot S. aureus for de isolerte stoffene. Oregonin og hirsutanolol-5-O- β glucopyranosid viste antimikrobiell aktivitet med en MIC på 200 μg/ml. Platyphylloside og coumaryloregonin viste ingen hemming av bakterievekst. Antibakteriell effekt ble for første gang påvist for hirsutanolol-5-O-β glucopyranosid.