Abstract
BAKGRUNN: Forekomst av to eller flere langvarige tilstander hos en og samme pasient, også kalt multimorbiditet, krever ofte kompleks medikamentell behandling. Når pasienter skrives ut fra sykehus og overføres til et annet omsorgsnivå, kan risikoen for uoverensstemmelser oppstå når ukorrekt informasjon om pasientens medikamentelle behandling overføres dit pasienten skal. Det er derfor av interesse å kartlegge i hvilken grad multimorbide pasienter bruker legemidler i henhold til forskrivning i epikrisen etter utskrivelse fra sykehus. HENSIKT: Hensikten med masteroppgaven er å kartlegge frekvensen av og avdekke type uoverensstemmelser mellom legemiddellisten i epikrisen og faktisk legemiddelbruk etter utskrivelse fra sykehus hos multimorbide pasienter. Videre er det ønskelig å identifisere risikofaktorer for uoverensstemmelser, samt årsaker til hvorfor uoverensstemmelser oppstår. METODE: Pasienter ble inkludert fra tre ulike sykehusavdelinger; indremedisinsk sengepost ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, samt geriatrisk rehabilitering og geriatrisk dagenhet ved Oslo Universitetssykehus, Aker. Masterstudenten utførte legemiddelsamstemming med pasientene 1-2 uker etter utskrivelse fra sykehus. Uoverensstemmelser mellom legemiddellisten i epikrisen og faktisk legemiddelbruk etter utskrivelse ble avdekket. I tillegg ble risikofaktorer for de avdekkede uoverensstemmelsene, samt årsaker til disse, undersøkt. RESULTATER: Masterstudenten utførte legemiddelsamstemming med totalt 27 pasienter. Det ble avdekket at 93% av pasientene (25 pasienter) i analysepopulasjonen hadde minst én uoverensstemmelse, og at pasientene i gjennomsnitt hadde 4,2 uoverensstemmelser. Den vanligste typen uoverensstemmelse som ble avdekket var at pasienten ikke brukte et legemiddel som var inkludert i legemiddellisten i epikrisen. De hyppigste årsakene til de avdekkede uoverensstemmelsene var antatt manglende legemiddelsamstemming under sykehusoppholdet og dårlig epikrisekvalitet. KONKLUSJON: Denne masteroppgaven avdekket at omtrent alle pasientene i analysepopulasjonen hadde minst én uoverensstemmelse mellom legemiddellisten i epikrisen og faktisk legemiddelbruk etter utskrivelse fra sykehus. Pasientene hadde i gjennomsnitt 4,2 uoverensstemmelser. Resultatene fra denne masteroppgaven indikerer at det er et behov for å forbedre både epikrisekvaliteten og rutiner for legemiddelsamstemming.