| dc.description.abstract | Når en i nær relasjon, gjerne familie, er eller blir syk, regnes man som pårørende. Dette er en erfaring de fleste av oss vil få i løpet av livet. De siste årene har pårørenderollen fått økt oppmerksomhet i samfunnet. Det reises spørsmål om hva rollen innebærer, hvordan den kan forstås, og hvilke behov den pårørende har. Å finne svar på disse spørsmålene er helt nødvendig for å utvikle en bærekraftig fremtid i et folkehelseperspektiv, og fordrer derfor at pårørenderollen undersøkes nærmere. Denne masteroppgaven belyser én pårørendegruppe som er spesielt utsatt og sårbar, nemlig barn som pårørende til rusavhengige foreldre. I oppgaven undersøker jeg, med utgangspunkt i Tore Renbergs roman Kompani Orheim (2005), hvordan denne rollen kan leses og forstås fra et skjønnlitterært perspektiv, og hvordan en estetisk omsorgsforståelse kan brukes i helsefremmende arbeid. For å svare på denne problemstillingen fordres det en tverrfaglig tilnærming der bruk av både helsevitenskapelig og litteraturvitenskapelig teori er relevant. Slik skrives denne masteroppgaven inn i en helsehumanistisk diskurs. Barn som pårørende til rusavhengige foreldre står særlig i en risiko for omsorgssvikt og traumer. I oppgaven setter jeg derfor en forbindelse mellom denne type pårørenderolle og traumeerfaringer, og jeg benytter meg av ulike teoretiske og faglige innslag fra disse feltene. Traumeaspektet i romanen kan spesielt leses ut fra romanens fortellertekniske og kompositoriske grep. I oppgaven gjør jeg derfor en nærlesing av romanen og kobler dette videre til hvordan skjønnlitteratur kan fungere som et remedium, det vil si som et redskap særlig i en didaktisk forstand, og som «legemiddel» i en terapeutisk sammenheng. Oppgaven følger slik to spor, en estetisk tilnærming og en instrumentell tilnærming. Sammenfattet skaper jeg med remediumsbegrepet en syntese mellom disse to kvalitetene ved litteraturen, og søker en forbindelse mellom estetikk og bruksverdi uten at det ene undergraver det andre. Analysen min viser at Kompani Orheims bruksverdi i stor grad er avhengig av dens estetiske uttrykk og at estetikk kan være en måte å nærme seg helsefaglige problemstillinger. | nob |