Innføringen av fagfornyelsen i videregående skole. En studie av tre rektorers prioriteringer og opplevelse av utviklingsarbeidet ved egne skoler i innføringsfasen av fagfornyelsen.

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven handler om organisasjonsutvikling og utviklingsarbeid ved tre videregående skoler i Oslo, to år inn i arbeidet med innføringen av fagfornyelsen. De tre skolene som er valgt ut har mange likhetstrekk: de har samme skoleeier, har først og fremst studieforberedende linje og de har forholdsvis høye inntakspoeng. Oppgaven tar sikte på å finne svar på problemstillingen «Hvilke faktorer kan være med å påvirke innføringsarbeidet med fagfornyelsen, og hvilke ulike valg tar rektorene for utviklingsarbeidet i denne fasen». For å svare på problemstillingen har jeg formulert tre forskningsspørsmål. Oppgaven ser først på hvor langt rektorene opplever at eget kollegium har kommet i arbeidet med fagfornyelsen. Ulike faktorer som kan være med å påvirke utviklingsarbeidets suksess, drøftes her. Deretter studerer jeg likheter og forskjeller i organisering av utviklingsarbeidet ved skolene, graden av samarbeid mellom skoler og hvilke prosesser som ligger til grunn for valg av fokus for utviklingsarbeidet ved hver skole. I den siste delen ser jeg på hvilke fokus for utviklingsarbeid skolene velger, og drøfter dette opp mot teori om utviklingsarbeid. Funnene mine viser at rektorene ved de aktuelle skolene mener at kollegiet er på god vei med utviklingsarbeidet. De mener det er bevegelse hos de fleste ansatte mot de nivåer av utviklingsarbeid Erik J. Irgens kaller Kunnskapsutvikling og Kunnskapsanvendelse. Likevel rapporterer rektorene om forholdsvis store forskjeller i kollegiet. To av rektorene mener de fortsatt har lærere som er helt i startfasen av arbeidet som skal gjøres, eller som ennå ikke har begynt. Oppgaven drøfter funnene opp mot ulike faktorer som kan være med å påvirke utviklingsarbeidets suksess, som skolestørrelse, rektors erfaring og personalets alder. Den skolen hvor rektor rapporterer om størst likhet i kollegiets nivå, er også den skolen som er den minste, har rektoren med mest erfaring og som har det yngste kollegiet. De videregående skolene i Oslo har stor autonomi når det kommer til hvordan de vil organisere seg og hvordan de leder utviklingsarbeidet. Studien min viser forholdsvis store forskjeller i hvordan skolene organiserer utviklingsarbeidet sitt. Videre ser jeg på graden av samarbeid mellom skoler i Oslo og hvordan rektorene opplever dette. Det er en påfallende negativitet i det de sier både om samarbeidet som har vært og deres ønske om å samarbeide. Dette drøftes noe opp mot muligheter for organisasjonsutvikling for Osloskolen sett under ett. Teori om godt utviklingsarbeid sier tydelig at felles mål og planer er en avgjørende faktor i tillegg til at utviklingsarbeid må legitimeres i kollegiet. Studien viser at alle de tre skolene har tydelige planer for utviklingsarbeidet. Rektorene har ulike måter å jobbe for å oppnå legitimitet for utviklingsarbeidet, men på alle skolene er det prosesser med involvering av personalet forut for avgjørelser for valg av utviklingsfokus. Til slutt ser jeg på hvilke fokus for utviklingsarbeid skolene har valgt. Studien viser at alle de tre skolene har hatt vurderingsarbeid som det sentrale temaet de foregående årene. Alle tre har også i liten grad fokusert på de tre tverrfaglige emnene i utviklingsarbeidet. Den kan synes som at skolene i stor grad har valgt å jobbe med det de blir målt på. Når det gjelder utviklingsfokus det kommende året, er det noe mer variasjon mellom skolene. Begrunnelsene for utviklingsarbeidet tas i hovedsak i behov hos eget personale og egen elevgruppe. Oppgaven viser at det gjøres mye godt utviklingsarbeid med fagfornyelsen, men at det er store forskjeller mellom lærere på hver skole. Studien viser også at det i Oslo har vært lite samarbeid mellom skoler og få føringer fra skoleeier. Utviklingsarbeidet organiseres og ledes internt på hver enkelt skole. Ser vi på teori om implementeringsarbeid av reformer, er sterk ledelse sentralt. Basert på funnene i denne oppgaven ser det ut til at rektorene på videregående skole står ganske alene i arbeidet og ansvaret med innføringsfasen av fagfornyelsen. Skal vi sikre oss organisatorisk utvikling av alle skoler, vil det trolig være nødvendig med tydeligere og sterkere ledelse også på skoleeiernivå enn det vi ser i dag.