| dc.description.abstract | Dette prosjektet er en kvalitativ studie, som har til hensikt å belyse kunnskapssynet i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, LK20. Studien retter søkelyset på hvordan representanter innen UH-sektoren og ledere i skolen forstår kunnskapssynet i læreplanverket. For å besvare problemstillingen består det empiriske grunnlaget av semistrukturerte intervjuer med tre representanter innen UH-sektoren og tre skoleledere. Det teoretiske rammeverket er bygget opp, og retter søkelyset på, valg av kunnskap til læreplanen på et samfunns- og institusjonsnivå, og på et programmatisk nivå, dannelse og utdannelse, samt et overnasjonalt perspektiv på utdannelse ved Max Webers skille mellom formell- og substansiell rasjonalitet. Dataene i studien viser at informantene i stor grad opplever kunnskapssynet i LK20 instrumentell, med en politisk dimensjon som grunnleggende for læreplanens kunnskapssyn. Kunnskapssynet er først og fremst preget av samfunnsnytten. Dataene viser at informantene i tillegg opplever et aspekt av intensjoner og muligheter for allmenndannelse av barnet og eleven, hvor utdannelsen ikke bare skal være et middel, men også et mål i seg selv. Utfra dette perspektivet viser dataene at informantene opplever at LK20 er preget av, og står i et spenn mellom, flere kunnskapssyn. Dataene viser at det i mangel av føringer i LK20, åpner seg et mulighetsrom for tolkning og utøvelse av eget kunnskapssyn, som føringer inn i undervisningen. Informantene gir uttrykk for at LK20 stiller krav til profesjonsfellesskapets refleksjon, og at dette krever læreplanforståelse hos skolelederne som ledere av utviklingsarbeidet. Forslag til videre forskning, på bakgrunn av funn i denne studien, kan være ytterligere undersøkelser på kunnskapssynet i LK20, som i høyere grad går inn tankegodset som ligger til grunn for de ulike kunnskapssynene i LK20. På et institusjonelt nivå kan det argumenteres for at funnene i dette prosjektet kan synes å vise et behov for en studie med representanter fra Utdanningsdirektoratet, som reflekterer over kunnskapssynet i LK20, med bakgrunn i hvilke historiske, filosofiske og politiske føringer som ligger til grunn for de beslutninger som er foretatt i arbeidet med læreplanverket. På et mer praktisk nivå viser funn i dette prosjektet et behov for videre forskning på koblingen mellom kunnskapssynet i LK20 og læreres anvendelse av dette kunnskapssynet, kontra anvendelsen av eget kunnskapssyn i undervisning. Funn i denne studien viser også rom for undersøkelser på behovet for læreplanforståelse i tolkningen og refleksjon rundt kunnskapssynet i LK20. | nob |