En scoping review om hvilke faktorer og overveielser er viktige i beslutningsprosesser om reproduktiv embryodonasjon hos personer med overtallige embryoer.

Abstract

Bakgrunn: Reproduktiv embryodonasjon er en effektiv behandlingsform for infertilitet, men etiske aspekter rundt temaet gir opphav for diskusjoner om hvorvidt embryodonasjon med reproduktivt formål er en behandlingsform som burde være tilgjengelig for Norges befolkning. Hensikt og forskningsspørsmål: Kartlegge og sammenfatte eksisterende kunnskap om menneskers erfaringer om reproduktiv embryodonasjon, samt å avdekke forhold som påvirker beslutningsprosesser om embryobruksalternativer. Metode: Scoping review hvor resultater fra 13 studier analyseres med tematisk analysemetode. Inkluderte studiers populasjon er mennesker med nedfrosne embryo og/eller erfaringer med reproduktiv embryodonasjon. Resultater: Beslutninger om reproduktiv embryodonasjon oppleves av mange som komplisert og vanskelig. Valget påvirkes av mange faktorer og overveielser. Mange synes at embryodonasjon er en fin måte å hjelpe på, og altruisme er en av de sterkeste motivatorene for donasjon. Synet på embryoets moralske status er også blant de mest omtalte faktorene som påvirker beslutningsprosesser. Hvor mye verdi embryoet tillegges påvirkes av subjektive preferanser, verdier, normer, kultur og religion, samt holdninger i samfunnet. Noen ser verdi i embryoets potensiale som liv, mens andre mener at embryoets nytte for medisinsk forskning og som instrument for å oppnå vellykket fertilitetsbehandling er det største potensialet. Hvor stor grad individene er tilknyttet embryoene påvirkes av emosjonelle og økonomiske investeringer, subjektive opplevelser av genetikkens betydning og hvor mye nytteverdi en ser i embryoene. Mange opplever inadekvat informasjon om tilgjengelige valgalternativer og om juridiske aspekter rundt donasjonsprosessen. Mennesker har forskjellige behov for informasjonsmengde og når informasjonen skal gis. Helsepersonellet er ofte hovedressurs for informasjon, og mange finner kontakten med klinikken betraktelig redusert og utilstrekkelig etter vellykket behandling. Konklusjon: Beslutningsprosesser om embryodonasjon oppleves utfordrende og komplisert. For å kunne ivareta berørte parters interesser bør refleksjoner rundt etiske aspekter og juridiske konsekvenser være i fokus i diskusjonen om hvorvidt behandlingsformen skulle bli tilgjengelig i Norge.

Background: Reproductive embryo donation is an effective form of treatment for infertility, but ethical aspects surrounding the topic give rise to discussions about whether embryo donation with reproductive purposes is a form of treatment that should be available to the Norwegian population. Aim/Purpose: Mapping and summarize existing knowledge about people's experiences of reproductive embryo donation, as well as uncover conditions that influence decision-making processes about embryo use alternatives. Method: Scoping review where results from 13 studies are analyzed using the thematic analysis method. The population of included studies is people with frozen embryos and/or experiences with reproductive embryo donation. Results: Decisions about reproductive embryo donation are experienced by many as complicated and difficult. The choice is influenced by many factors and considerations. Many people think that embryo donation is a great way to help, and altruism is one of the strongest motivators for donation. The view of the embryo's moral status is also among the most discussed factors that influence decision-making processes. How much value is attached to the embryo is influenced by subjective preferences, values, norms, culture and religion, as well as attitudes in society. Some see value in the embryo's potential as life, while others believe that the embryo's usefulness for medical research and as an instrument for achieving successful fertility treatment is the greatest potential. The extent to which the individuals are connected to the embryos is influenced by emotional and financial investments, subjective experiences of the importance of genetics and how much utility one sees in the embryos. Many people experience inadequate information about available options for embryo use, and about legal aspects surrounding the donation process. People have different needs in regard of the amount of information and when the information should be given. The health personnel are often the main resource for information, and many find contact with the clinic considerably reduced and insufficient after successful treatment. Conclusions: Decision-making processes about embryo donation are perceived as challenging and complicated. In order to safeguard the interests of affected parties, reflections on ethical aspects and legal consequences should be the focus of the discussion about whether this form of treatment should become available in Norway