| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å synliggjøre hvilke verdinormer og fornuftighetsforståelser som ligger til grunn for tre skandinaviske teorier om argumentasjon: Arne Næss’ dialektikk, Christian Kocks retoriske argumentasjonsteori og Åsa Wikforss’ kunnskapssøkende argumentasjonslære. For å gjennomføre denne undersøkelsen legger jeg til grunn et tredelt perspektiv på argumentasjon – produkt, prosedyre og prosess – som korresponderer med argumentasjonsstudiets tre antikke røtter i logikken, dialektikken og retorikken. Jeg argumenterer for at disse tre perspektivene ikke kun etablerer ulike forståelser av hva argumentasjon er, men også hva akseptabel argumentasjon er. Det er her verdinormene kommer i spill, ettersom de bestemmer hvorvidt argumentasjon kan anses som god eller dårlig, gyldig eller ugyldig, akseptabel eller uakseptabel. Ettersom normene for hva som konstituerer god, gyldig eller akseptabel argumentasjon kan variere avhengig av hvilket perspektiv på argumentasjon man inntar, undersøker jeg verdinormene til Næss, Kock og Wikforss på det jeg betegner som tre nivåer av argumenterende samhandling – det logiske, det dialektiske og det retoriske nivået, som korresponderer med de tre nevnte perspektivene. Oppgaven legger videre til grunn at det finnes en kobling mellom verdinormene som etableres i argumentasjonsteoriene og de rasjonalitets- og fornuftighetsforståelsene som ligger til grunn for disse teoriene. Jeg undersøker derfor Næss’, Kocks og Wikforss’ syn på argumenterende samhandling i lys av tre fornuftighetsforståelser – den geometriske, den antropologiske og den kritiske fornuftigheten – som også knyttes opp mot logikken, dialektikken og retorikken. Oppgaven viser at Næss, Kock og Wikforss etablerer til dels like verdinormer på det logiske og det dialektiske nivået, men at deres veier skilles på det retoriske nivået. Disse variasjonene kan spores tilbake til ulike fornuftighetsforståelser som legges til grunn for deres respektive argumentasjonsteoretiske prosjekter. | nob |