| dc.description.abstract | I noen av Oslos urbane hager utøves langsomme praksiser i respons til vår moderne samtids tids tyranni og vår tids store omveltninger. I Oslo er det et uttalt mål for Oslo kommune og bymiljøetaten å gjøre byen mer bærekraftig i tråd med andre storbyer. De siste årene har Oslo sett et økt antall urbane hager som fokuserer på dyrking av mat og fellesskap. Denne oppgaven tar for seg aspekter ved hverdagslivet fra hagebrukere som aktivt tar del i et alternativt byfelleskap i noen av Oslos urbane hager. Her kultiveres hagene, dens hverdagspraksiser, lokal dyrket mat og langsomhet. Oppgaven tar for seg hagebrukernes motivasjon for å delta i de urbane hagene og hvilken betydning hverdagslivet i hagene har for akkurat disse menneskene. I tillegg gir oppgaven innsikt i hagenes iboende langsomhet og hva dette kan bety for hagebrukerne. Oppgaven starter med en introduksjon til konteksten de urbane hagene blir utforsket i, deretter vil metodiske grep beskrives. Oppgavens første empiriske kapittel: De urbane hagene og hverdagslivet i dem tar for seg de urbane hagene som forfatteren har utforsket. Den generelle hensikten med kapittelet er å illustrere hagenes kvaliteter, likheter og ulikheter, samt vektlegge hva som preger hverdagslivet i dem. Videre vil oppgaven belyse hagene som ‘sted’ i kapittelet: “Det er et spesielt sted”. Hagebrukerne forstår hagene som avgrensede og lukkede ‘steder’, likevel illustreres hagene som åpne, prosesser av lokal og global flyt. Til slutt belyser kapittelet hagebrukernes sanselige fornemmelser av ‘stedet’. I kapittelet: Urban hagepraksis vil oppgaven belyse nettopp det, hagenes hverdagspraksiser. Sted og praksis er tett knyttet sammen, likevel er disse aspektene delt opp i ulike kapitler. Noen av hagepraksisene vil bli beskrevet og deretter belyst som komplekse kroppslige omsorgspraksiser, for jorda, fremtiden og hagebrukernes selv. Dette kapitlet understreker betydningen av hagens iboende langsomhet ved å belyse praksisene og foreslår hagepraksier som en motkultur mot hurtighet, effektivitet og produktivitet som preger menneskers moderne hverdagsliv i dag. Det siste empiriske kapittelet: Mat som nøkkelsymbol, belyser de urbane hagenes produkt, nemlig maten. Hensikten med kapittelet er å vise leseren hvordan den lokalt dyrkede maten ‘sanses’ i de urbane hagene og gi innsikt i hvordan mat kan prege hagebrukernes opplevelse av fellesskap og tilhørighet. | nob |