«Mer enn maskiner og stråler» En kvalitativ studie av minoritetskvinner fra Sør-Asia etter gynekologisk strålebehandling i Norge

Abstract

Bakgrunn: Hensikten med studien var å utforske og å løfte frem minoritetskvinner fra Sør-Asia sin opplevelse av å få strålebehandling for livmorhalskreft i Norge. Å omstille seg til en annen kultur og et annet språk når man er i en sårbar situasjon, kan være krevende. Forskning på deres erfaringer med strålebehandling og kreftomsorg er viktig for å bidra til ny kunnskap og nye forståelser om de utfordringene minoritetskvinnene møter. Dette vil kunne bidra til en mer likeverdig helsetjeneste, samt mer persontilpasset informasjon som minoritetskvinner har krav på slik det er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven. Teoretisk forankring: Studien er forankret i et fenomenologisk hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Den er spesielt knyttet opp mot Fredrik Svenaeus´ teori om «sykdommens tre dimensjoner». Disse spiller en sentral rolle i forståelsen av hvordan sykdom og behandling, som et biologisk fenomen, er influert av språklige og kulturelle faktorer. Metode: Studien har et kvalitativt eksplorerende design og er basert på syv individuelle dybdeintervjuer av minoritetskvinner fra Sør-Asia. Kvinnene flyttet til Norge etter fylte 18 år, og har fått strålebehandling for livmorhalskreft i Norge mellom 2000 og 2022. Intervjuene er blitt utført på deres språk for å få frem deres individuelle subjektive opplevelser på beste måte. Datamaterialet har blitt analysert ved hjelp tematisk analyse. Resultater: Studien belyser minoritetskvinners opplevelser av strålebehandling i Norge gjennom fem temaer. 1. Kroppen gjennomgikk store endringer forårsaket av strålebehandlingen. Den opplevdes fremmed og ukjent. 2. Manglende kultursensitivitet handler om kulturelle utfordringer kvinnene erfarte i møte med stråleavdelingen. 3. Språkbarriere gjorde at kvinnene hadde vansker med både å forstå og å gjøre seg forstått av helsepersonell. 4. Udekkede behov omhandler behov for informasjon og samtalegrupper. Kvinnene satt fortsatt, mange år etter avsluttet behandling, med en del ubesvarte spørsmål og et behov for å snakke om sine opplevelser omkring kreftsykdommen. 5. Takknemlighet handler om hvor fornøyde kvinnene var med den raske helsehjelpen de fikk i Norge. Konklusjon: Minoritetskvinners opplevelser av møtet med stråleterapiavdelingen påvirkes av både språk og kultur. Deltakernes erfaringer synliggjør et betydelig behov for kulturelt og individuelt tilpasset informasjon til minoritetskvinner, samt lavterskel bruk av profesjonell tolk. Dette vil kunne minske usikkerhet og frustrasjon blant minoritetskvinner. Det avdekkes også et behov for samtalegrupper på kvinnenes morsmål, som vil kunne forbedre kreftomsorgen ytterligere.

Background: The purpose of the study was to explore the experience of ethnic minority women from South Asia who had received radiotherapy for cervical cancer in Norway. It can be challenging to adjust to a new culture and language when in a vulnerable position. Studying the personal experiences of ethnic minority women with cancer care and radiotherapy can offer valuable insights into the challenges they face. This could lead to better equality in healthcare services and more personalised information. It is important to note that ethnic minority women have the right to this according to the Patient and User Rights Act. Theoretical framework: The study is anchored in a phenomenological and hermeneutic scientific theoretical perspective. It is particularly linked to Fredrik Svenaeus´ theory about “the three dimensions of illness”. His theory plays a central role in understanding of how linguistic and cultural factors can affect the treatment of disease as a biological phenomenon. Method: The study employs a qualitative exploratory design and is based on individual in-depth interviews with seven ethnic minority women from South Asia. The women immigrated to Norway after the age of 18, and received radiotherapy for cervical cancer in Norway between 2000 and 2022. The Interviews were conducted in their native language to ensure their individual subjective experiences. The data material was analysed using thematic analysis. Results: The study sheds light on ethnic minority women´s experiences of radiotherapy in Norway through five themes. 1. The body underwent significant changes caused by the radiotherapy. It felt foreign and unfamiliar to the participants. 2. Lack of Cultural sensitivity is about cultural challenges the ethnic minority women experienced during the social interaction with the radiation department. 3. The language barrier meant that the women faced difficulty in understanding and communicating with healthcare personnel. 4. Unmet needs relates to the need for more information and discussion groups. The women still have a number of unanswered questions and a need to talk about their cancer experience. 5. Gratitude refers to how satisfied the women were with the comprehensive healthcare services they received in Norway. Conclusion: The experiences of ethnic women in communicating with the radiotherapy department were influenced by their language and culture. The participants´ experiences emphasized the importance of having a professional interpreter available and receiving culturally and individually adapted information for immigrant women. These measures can help to reduce the uncertainty and frustration that ethnic minority women may experience. There is also a need for discussion groups, where ethnic minority women can express themselves in their own language. This will further improve cancer care.