Vold som en del av arbeidshverdagen hos vernepleiere.

Abstract

Bakgrunn: Det er gjort lite forskning på vernepleieres erfaringer i møte med tvang og vold i deres daglige virke. Det meste av forskning på dette er gjort innen psykisk helse, i akutt- og langtids institusjoner. Vernepleiere kan inngå som en del av helsepersonell som har arbeid ved slike institusjoner. Vernepleierutdanningen er unik for Norge. Dette er en utdanning spesielt rettet mo noe som fører til at det ikke eksisterer forskning fra andre land om spesifikt denne gruppen helsepersonell. Metode: Studien er basert på fire individuelle semistrukturerte dybdeintervju av fire vernepleiere med lang erfaring med arbeid. Intervjuene ble fortolket ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Vernepleierne velger å stå i en arbeidshverdag med vold over tid med mål om å komme i posisjon til å jobbe faglig med å etablere selvhjelpsferdigheter for å øke personens autonomi. En konsekvens av økt autonomi er lavere forekomst av vold. Å ha dette målet klart for seg er viktig for at vernepleiere kan stå i en arbeidshverdag med vold. Til tross for denne, og andre strategier opplever vernepleierne fortsatt å være redd for å bli utsatt for vold og trusler om vold på jobb.

Background: There has been done little research on what vernepleiers experience when they meet violence and use of force in their daily work. The majority of research on this has been done on mental health and in emergency and long-term institutions. “Vernepleiere” can be a part of the healthcare staff in these kind of institutions. “Vernepleier” education is unique to Norway. It is also the only professional education in Norway specifically targeted towards people with intellectual and cognitive disabilites. This leads to a complete lack of research from other countries on this specific group of healthcare professionals and their experiences in their work with people with intellectual disabilites. Method: The study is based on four individual semi-structured in-depth interviews with four vernepleiere with a long work history. The interviews were interpreted by the help of thematic analysis. Results: The vernepleiers choose to keep working over time, risking violence every day, to come in a position where they can create self-help abilities to increase the client’s autonomy. With increased autonomy follows a lower frequency of violence. To have this goal clearly in mind is important to help vernepleiers to bear a situation where violence is a part of their everyday work. Despite of this and other strategies, vernepleiers are still afraid of being exposed to violence and threats of violence while at work.