Balanserende brødre Brødremenigheten i Dansk Vestindia 1732–1770

Abstract

Oppgaven omhandler hvordan Brødremenighetens misjonering påvirket hverdagslivet for dem selv, slavene og den hvite overklassen på de karibiske koloniøyene som inngikk i Dansk Vestindia i perioden 1732–1770. Oppgaven tar utgangspunkt i Christian Georg Andreas Oldendorps (1721–1787) bok Geschichte der mission (1777) som hovedkilde, og leser denne fra flere ulike perspektiver. Det er særlig tre aspekter oppgaven fokuserer på; det jeg kaller det teologiske aspekt, det samfunnsmessige aspekt og forholdet til slavene og slaveriet. Oppgavens grunntanke er at det gjennom disse tre aspektene og samvirket mellom dem at Brødremenighetens misjonsarbeid og effekten det hadde på hverdagslivet i Dansk Vestindia best kan forstås. Oppgaven tar sikte på å vise at de radikale elementene som kjennetegnet Brødremenigheten da de først ankom Dansk Vestindia, gradvis blir neddempet og etterlater et kirkesamfunn og misjonærer som i stor grad framstår de som de andre mer ortodokse kirkesamfunnene. Brødremenigheten sto overfor en vanskelig balansegang mellom deres egen misjonsiver og de begrensningene som administrasjonen på øyene la på dem. Det var også en balansegang mellom misjonærenes uortodokse teologi og den mer strømlinjeformede teologien de ble forventet å innrette seg etter. Dette ga seg utslag i mange hverdagslige dilemmaer. Selv om de mest radikale sidene ved Brødremenigheten ble neddempet i perioden fikk deres virksomhet stor betydning for slavenes hverdagsliv på øyene. Brødrenes lese- og skriveopplæring og det at de la til rette for nye møteplasser og sosiale enheter blant slavene, fikk betydelige ringvirkninger. Dette vises blant annet ved at slavene selv bygget videre på og utviklet denne virksomheten i sine egne nettverk.