Nynazisme i et tidligere nazi-okkuperte land - En komparativ analyse av den nordiske motstandsbevegelsens historiebruk i Norge og Sverige

Abstract

Dette masterprosjektet tar for seg likheter og ulikheter i den nordiske motstandsbevegelsens norske og svenske gren, når det kommer til bruk av historie for å fremme sin høyreekstreme ideologi. DNM er en nasjonalsosialistisk organisasjon som siden tidlig på 2000-tallet har operert i flere nordiske land, og den er i både Sverige og Norge regnet å være den største og best organiserte høyreekstreme gruppen. I Norge, med sin okkupasjonshistorie av Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, har det vært utfordrende for nynazisme å få fotfeste, og selv om det i Sverige også har vært bevegelser som har ønsket å slå ned på nazisme til tross for nøytralitet under krigen, har det her vært mer rom for bevegelsene å vokse. Spørsmålet er da om det kan konstateres at det har vært vanskeligere for nynazister i Norge å bruke historie og en retorikk som har direkte tilknytninger til Nazi-Tyskland, enn det har vært for svenskene. I denne undersøkelsen har det først vært viktig å konstatere om det finnes en forskjell i hvordan den norske og den svenske grenen av DNM har brukt historie for å fremme sin ideologi, og for det andre så har det vært interessant å kartlegge hvilke historiske temaet som går igjen i begge greners historiebruk. Konklusjonen er klar, men noe nyansert. Den norske grenen av DNM har vært så marginal i det norske samfunn at de i mange tilfeller har vært avhengig av svenske DNM medlemmer for å kunne gjennomføre demonstrasjoner og publisere artikler. Siden før oppstarten av DNM har det vært lettere for svenskene å åpenlyst identifisere som nynazister, og det har i perioden fra 2000-2010 i Norge vært markant mindre bruk av historiske temaer og symboler som kan direkte knyttes til nazismen. En ser derimot en ganske tydelig forandring rundt 2016. DNM norske gren hadde da vært død i nærmere ti år, men når de kom tilbake til å publisere hadde redaksjonen for den svenske nettsiden til DNM blitt bedre organisert og nivået på innholdet i de publiserte artiklene hadde fått et slags «profesjonelt» preg. Dette påvirket også den norske redaksjonen, og fra 2016 til 2020 var det ikke lenger noe tilbakeholdenhet å se fra norske DNM når det kommer til antisemittisme, holocaustbenektelse, nynazisme og romantisering av Nazi-Tyskland.