Barn og unges «uforstandighed» og de voksnes «Jammer og Graad»: En mikrohistorisk undersøkelse av tingbøkene fra Inderøy i perioden 1689-1709 som kilde til holdninger til barn, barndom og ungdom

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan barndom som fase i livet ble oppfattet og behandlet, med utgangspunkt i tingbøkene fra Inderøy i en 20 års periode fra 1689-1709. Formålet med oppgaven er å bedre forstå tenke- og handlemåte hos disse menneskene hvis handlinger jeg kan spore i tingbøkene for Inderøy. Denne studien viser hvordan barndomshistorie ikke trenger å fremstilles som en fremskrittshistorie. Ved å undersøke saker som dreier seg om barn i arbeid, omsorg for barn og uskikkelige barn innstevnet på tinget, drøfter jeg hvorvidt synet på barn var så preget av nød, likegyldighet og vold som en del tidligere forskning skal ha det til. Oppgaven undersøker hvordan vi skal forstå unge tjenestefolks ansvar overfor husbonde og hustrua, og grensene for dette. I tillegg utforsker denne oppgaven institusjonen hustukt samt drøfter dets grenser i forhold til lovverket og samfunnets normer. Denne oppgaven trekker også på en etnologisk forskningstradisjon ved at den undersøker ulike skikker og ritualer knyttet til barn som døde før dåpen. Oppgaven drøfter hvordan vi kan forstå foreldre som risikerte straff i sine anstrengelser for å berge barnet sitt. Videre undersøker denne oppgaven det jeg har valgt å kalle ‘uskikkelige barn’, som er innstevnet for å ha gjort noe overlagt ulovlig. Gjennom dette tematiske utvalget viser oppgaven hvordan barndom og ungdom er blitt brukt av sorenskriveren for å forklare eller unnskylde deres handlinger. Oppgaven viser at de holdningene som fremgår av tingbøkene tilsier at foreldre og lokalsamfunnet ikke var likegyldige overfor de unge som bodde der men at tiden de levde i og de sosiale forholdene de levde under var aspekter som påvirket hvordan de forholdt seg til, og behandlet barna.