Det tyske Sikkerhetspolitiet på Sørlandet: den skjulte pådriver. Sipos rolle i Holocaust på Sørlandet

Abstract

Nazistene forsøk på å utrydde de europeiske jødene under andre verdenskrig, ofte kalt Holocaust, er en av de meste forferdelige og grusomme hendelsene i moderne tid. Holocaust skjedde også i Norge. 773 norske jøder ble deportert til konsentrasjonsleirer på kontinentet, og svært få kom tilbake. Denne oppgaven har hatt som mål å etablere en rolle hos en av hovedaktørene i Holocaust på Sørlandet, nemlig det tyske sikkerhetspolitiet. Det tyske sikkerhetspolitiet hadde fått et organisatorisk og ideologisk ansvar for jødeforfølgelsene i de tyskokkuperte områdene. Sikkerhetspolitiets forfølgelse av jødene på Sørlandet startet umiddelbart etter det tyske angrepet på Norge i april 1940. Sipo var initiativtaker til mange av de tidlige antijødiske tiltakene, som stemplingen av norske jøders legitimasjonsbevis, forfølgelse av enkeltpersoner og merkingen av jødiske forretninger, men det norske politiet sto ofte for den praktiske gjennomføringen. I løpet av 1942 så man en tydelig radikalisering av nazistenes jødeforfølgelse i alle de okkuperte områdene, og dermed også i Norge. Sikkerhetspolitiets rolle i forbindelse med massearrestasjonene i oktober og november var den av både en pådriver og observator. Norsk politi gjennomførte arrestasjonene, men Sipo overvåket prosessen tett og hadde få problemer med å gripe inn. Etter de store arrestasjonene i 1942 fortsatte Sikkerhetspolitiet å jakte på jøder som hadde sluppet unna. Sipo ble nå mer direkte involvert i sakene, ofte representert ved Wilhelm Wagner i Gestapo. Det tyske sikkerhetspolitiet startet også prosessene med å likvidere norske jøders bo og forretninger. De beslagla ofte eiendeler eller forretninger og sendte deretter saken til Likvidasjonsstyret og bobestyrerne. Men også i forbindelse med likvidering av norske jøders bo var det til syvende og sist Sipo som tok de endelige avgjørelsene hvis det oppsto tvilstilfeller. Det tyske sikkerhetspolitiet fungerte svært ofte som initiativtaker, men de overvåket samtidig det norske politiet tett i deres gjennomføring av ordrene, og må anses å være en av de mest aktive pådriverne bak Holocaust på Sørlandet.