Abstract
I årene rundt dannelsen av NATO foregikk det et iherdig opinionsarbeid i et forsøk på å vinne befolkningens hjerter og følelser i en tid preget av den kalde krigens geopolitiske spenninger. Arbeidet tok mange former, hvor spesielt bruken av offentlig diplomati skulle bli et viktig våpen i opinionskrigen om den norske befolkningen. I Norge var utenlandske aktørers tette samarbeid med norske individer og organisasjoner svært viktig for å utføre det offentlige diplomatiet. Her var spesielt organisasjonen Folk og Forsvar en viktig alliert i det vestlige påvirkningsarbeidet mot den norske befolkningen, hvor organisasjonen skulle drive «et omfattende opplysningsarbeid for å øke oppslutningen om den offisielle linjen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk». Til tross for at Folk og Forsvar benyttet mange ordinære metoder for å gjennomføre sitt arbeid, benyttet de også mer spektakulære virkemidler som forsvarsutstillinger for å øke oppslutningen om Forsvaret og det vestlige samarbeidet i NATO. Gjennom undersøkelser og sammenligninger av de to store utstillingene i 1953 skal denne oppgaven vise hvordan Folk og Forsvar formidlet om forsvarspolitikken ved utstillingene, og hvordan disse ble gjennomført, mottatt og vurdert i samtiden.