Norge og den første intifadaen: Norges forhold til Israel og palestinerne fra 1987-91

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan Norges forhold til Israel og palestinerne utviklet seg gjennom intifadaen og tidsperioden 1987-91. Norge hadde lenge hatt et godt forhold til Israel, mens forholdet til PLO og palestinerne hadde vært mindre relevant. I 1993 ble Oslo-avtalen signert der Norge spilte viktig rolle som tilrettelegger. Men Oslo-avtalen kom ikke ut av et vakuum. I desember 1987 brøt den første intifadaen ut som skulle bli det største opprøret mot Israel siden 1936. Israel svarte med brutale tiltak som førte til en rekke tap av menneskeliv. Oppgavens formål er derfor å se på hvordan intifadaen påvirket norsk utenrikspolitikk. Fokuset kommer til å ligge på hvordan Norge reagerte og håndterte intifadaen og alle hendelsene knyttet til denne i forhold til Israel og palestinerne. Først vil det bli sett på hvilken holdning Norge hadde før intifadaen brøt ut, for deretter se om det var noen umiddelbar endring. I realiteten var det lite endring i starten av konflikten. Etter at PLO endret standpunkt i november 1988 kom derimot en norsk stillingsendring. Dette førte til det første møtet noensinne mellom et norsk regjeringsmedlem og PLO-leder Yassir Arafat. Etter dette utviklet konflikten seg negativt for PLO. En terroraksjon og Golfkrigen forandret verdens syn på den palestinske organisasjonen og påvirket også Norges politikk. Samtidig var det to regjeringsskifter i Norge. Dette vil også bli relevant for oppgaven.