| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg bruken av muntlige kilder i to middelalderske historieverker, nemlig Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum av Adam av Bremen, og Chronica Slavorum av Helmold av Bosau. Oppgaven består av to deler. Den første innebærer en empirisk undersøkelse av hva slags muntlige kilder Adam og Helmold referer til, og hva de kunne fortelle. Den andre delen består av en drøfting av hvorfor forfatterne bruker muntlige kilder på den måten de gjør. I den sammenhenger spør jeg hvorvidt de bruker muntlige kilder ut i fra en konsekvent tilnærming til ulike grader av troverdighet, eller om de bruker dem som talerør for sine egne spesifikke agendaer, og for å støtte opp om de institusjonene de arbeidet for, samt deres støttespillere. I første del har jeg pekt på en rekke eksplisitte referanser til muntlige kilder, som Svein Estridsson og erkebiskop Adalbert i tilfelle med Adam; biskopene Vicelinus og Gerold, og visse eksplisitte referanser til rykter og offentlige taler i tilfelle med Helmold. Adam viste til en god del informasjon om både skandinavisk historie og geografi i referanse til Svein, hvilket skiller seg nevneverdig ut fra de fleste andre eksemplene. Både Adam og Helmold viste derimot til geistlige informanter og tradisjoner for å informere leserne om historien til institusjonene de skrev om og for. I andre del av oppgaven argumenterer jeg for at Adam og Helmold bruker muntlige kilder som talerør for hver deres agendaer, selv om en også kan finne tilfeller der de ellers adresserer visse hensyn til troverdighet, som for eksempel øyevitneskildringer og sosial status. Adams behandling av Svein som muntlig kilde og Helmolds behandling av et rykte om holsteinerne som skal ha blitt mye omtalt i hans nærmiljø, ble ikke bare inkludert av hensyn til informantenes autoritet og troverdighet, men i stor grad for å underbygge hver deres motiver. Adam ville i denne sammenhengen bruke Svein som et middel for å understreke det kirkeadministrative mandatet til Hamburg-Bremerkirken over Norden. Det samme gjør han trolig med hans beretning om tempelet i Uppsala. Helmold brukte negativt ladede rykter og angivelig offentlige taler som et ledd i hans motiver for å oppfordre sine lesere til å opprettholde samarbeidet mellom bispedømmet Lübeck og den sekulære saksiske fyrstemakten. | nob |