Hide metadata

dc.contributor.authorSæterstad, Benjamin
dc.date.accessioned2023-08-18T22:00:33Z
dc.date.available2023-08-18T22:00:33Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.citationSæterstad, Benjamin. Tvangsevakueringen i Mosjøen. Logistikk, frivillige og dilemmaer i krig.. Master thesis, University of Oslo, 2023
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/103430
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en studie av arbeidet med tvangsevakueringen i den lille byen Mosjøen, som foregikk høsten 1944 til våren 1945. Oppgaven er først og fremst basert på primærkilder som er funnet både på Riksarkivet, Vefsn Kommunes arkiv i Mosjøen og Norges Hjemmefrontmuseum. Hovedspørsmålet har vært som følger: Hvilke grep tok man for å klare å gjennomføre det krevende arbeidet med tvangsevakueringen i en liten by som Mosjøen? Mosjøen hadde ca. 2200 innbyggere da tvangsevakueringen begynte og ca. 10 000 tvangsevakuerte innbyggere fra Finnmark og Nord-Troms skulle bli sendt gjennom byen over en periode på to måneder fra oktober til desember 1944. Flere tvangsevakuerte mennesker kom til byen etter denne perioden, men det var høsten 1944 trykket var størst. Arbeidet i Mosjøen omfattet forpleining og bespisning av de tusener tvangsevakuerte, samt transportere dem fra skip til jernbane som skulle føre disse menneskene sørover til Trondheim. For å klare å gjennomføre arbeidet måtte det til en kombinasjon av frivillig arbeid i form av frivillige humanitære organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors og Svenska Norgeshjälpen, og et statlig apparat bygd ut av Arbeidstjenesten i form av evakueringsnemnda med evakueringskommando. Mosjøen ble en viktig by i arbeidet da byen hadde den nordligste jernbanestasjonen som også hadde tilgang til et kaianlegg stort nok til å ta imot skipstrafikken med de tvangsevakuerte nordfra. Kombinasjonen minsket risikoen for forlis og krigshandlinger til sjøs. Samtidig var de tyske styrkene fra Murmanskfronten i full retrett sørover gjennom Norge for å komme seg til kontinentet og trengte dermed også jernbanen. Tyskerne hadde en velutbygd infrastruktur i Mosjøen, i form av flere store leirer og en avdeling fra Sicherheitsdienst des Reichsführers SD. Arbeidstjenesten hadde tre leirer på Helgeland som man kunne hente personell fra. Mosjøen ble utnevnt til senter for evakueringsarbeidet og helsearbeidet opp mot tvangsevakueringen, under evakueringskommandant Arne Sunde. I alt ble det kokt og servert 20 000 liter suppe og smurt nærmere 53 000 brødskiver av sanitetsforeningens rundt 100 medlemmer og andre frivillige fra Mosjøens befolkning. Bespisningen ble senere avsluttet av sanitetsforeningen når Svensk Donatorkomite, etter press fra Hjemmefronten i Stockholm besluttet å stanse matforsyningene. Vefsn kommune og Arbeidstjenesten overtok da bespisningen, noe som resulterte i en betraktelig svekket kvalitet på hjelpearbeidet.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleTvangsevakueringen i Mosjøen. Logistikk, frivillige og dilemmaer i krig.nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2023-08-18T22:00:33Z
dc.creator.authorSæterstad, Benjamin
dc.type.documentMasteroppgave


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata