| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker husmorskolenes etablering, utvikling og avvikling i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1990 gjennom et langtidsperspektiv. Husmorskolene ble opprettet som et grep for å få kvinnene med i moderniseringen av norsk jordbruk på 1800-tallet. På samme måte som landbrukets menn hadde utdanning til sine arbeidsområder, skulle kvinner få utdanning til sitt område. Gjennom både offentlige og private initiativ spredte husstellundervisningen seg til byene. Gjennom årene utviklet husmorrollen seg, og ble i større grad ansett som en profesjon og yrkesidentitet. Husmorskolene startet altså som et moderniseringsprosjekt og statusprosjekt. Menn og kvinner hadde ulike, men komplementære roller. Husmoren skulle få anerkjennelse og respekt for det arbeidet hun gjordet i hjemmet, med hus og med barn. 1950-årene, som gjerne omtales som husmødrenes gullalder i norsk historie, var også et tiår preget av skolereformplaner. Dette ville komme til å utfordre husmorskolene som skulle utdanne husmødre. I tillegg utviklet tankene om kjønn og kjønnsroller seg. Husmorskolene skulle ikke lenger kun være for fremtidige husmødre, men også fungere som grunnutdanning for andre utdanninger og yrker. Det ble lagt store planer om et nytt videregående skoleverk, der husmorskolene skulle smeltes sammen med andre yrkesskoler og gymnas, til ett skoleslag med ulike linjer. I 1974 kom loven om videregående opplæring, som skulle tre i kraft tre år senere, og med det ble husmorskolene avviklet som et eget skoleslag. De ulike husmorskolene så ulike løsninger, og håndterte loven på ulikt vis. Felles for de fleste var at de holdt på det tradisjonelle. Men i 1990 var det stopp på husstellundervisning etter tidligere mønstre. Likevel ble deler av kunnskapsinnholdet skoleslaget hadde forvaltet ivaretatt og videreført i andre fagfelt. | nob |