| dc.description.abstract | Hvordan kan det ha seg nordmenn er det folket i verden som spiser mest pizza per person – mer enn italienerne selv? I denne oppgaven utforsker jeg hvordan pizzaens rolle i norske matvaner har utviklet seg fra rettens introduksjon på slutten av 50-tallet og frem til i dag. Pizza har utviklet seg fra å være en «eksotisk grøtpinn» til å bli den mest spiste retten i Norge. Hva kan tilberedningsmåten, hvem retten ble tilberedt av og hvem som inntok den fortelle oss om kulturell, sosial og individuell identitet? Pizza har i løpet av perioden gått fra å bli ansett som høystatus, til lavstatus og så tilbake til høystatus igjen. Retten har både fungert som en bekreftelse av egen selvoppfatning, og som en projisering av denne til andre. Samfunnets holdning til retten har i stor grad vært påvirket av i hvilken grad pizza anses som eksotisk og spennende eller folkelig. Grupper i samfunnet som bruker mat som kulturell kapital har både spist og unngått å spise pizza for å vise klassetilhørighet. Pizza har dermed fungert som et symbolsk uttrykk for klasse. Denne oppgaven søker også å vise hvordan maten vi spiser, i dette tilfellet pizza, fungerer som tidens speil. Posisjonen til og bruken av denne matretten kan fortelle mye om den generelle sosiale og økonomiske utviklingen i samfunnet. | nob |