Skolen som forsoningsarena? Implementering av fredsinitiativer og offentlig forsoning i skoleverket i Nord-Irland fra 1998 til 2010.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan skiftende nord-irske regjeringer forsøkte å tilrettelegge for fredelig sameksistens mellom protestantiske unionister og katolske nasjonalister i skoleverket etter inngåelsen av Langfredagsavtalen i 1998. Fra 1968 til 1998 var det nord-irske samfunnet preget av en sekterisk, voldelig og splittende konflikt, ofte referert til som The Troubles. Konflikten gikk over i en fredeligere fase etter inngåelsen av Langfredagsavtalen, hvor skolen var tenkt på som en arena som skulle fremme forsoning i samfunnet. Dette førte til at regjeringen satte søkelys på utvikling av integrerte skoler, og finansierte ulike kontaktprogram mellom katolske og protestantiske barn. Selv om disse initiativene var støttet av majoriteten av befolkningen, var det under ti prosent av elevmassen som valgte å gå på integrerte skoler og kontaktprogrammene viste seg å ha redusert innvirkning. Dette tyder på at fredstiltakene ikke var inntrengende nok, og det kan argumenteres for at skolen ikke var den beste arenaen til å fremme forsoning. Resultatet var at de to gruppene fortsatte å utvikle seg parallelt, og redselen for tap av kulturell identitet hindret utvikling mot et mer forsonet samfunn i Nord-Irland.