Behandlingskvalitet for personer med artrose i 2012 og 2020 i Norge.

Abstract

Formål Formålet med denne studien er å utforske i hvilken grad behandlingskvaliteten for artrose har endret seg fra 2012 til 2020. Oppgaven studerer også om det er en sammenheng mellom pasientrapportert behandlingskvalitet og utvalgte bakgrunnsvariabler. Teoretisk forankring Artrose er den vanligste leddsykdommen på verdensbasis og er en av de viktigste bidragsyterne til funksjonshemming i verden (Hunter & Bierma-Zeinstra, 2019). Flere studier har kartlagt behandlingskvaliteten, målt med pasientrapporterte kvalitetsindikatorer (Hagen et al., 2016; Basedow & Esterman, 2015; Grønhaug et al., 2015). Det vises blant annet til et stort forbedringspotensial. Denne studien tar for seg i hvilken grad behandlingskvaliteten for artrose har endret seg i takt med økt fokus på behandlingsanbefalinger og nasjonale tiltak (Kolasinski et al., 2020; Bannuru et al., 2019; Holm et al., 2019). Metode Denne kvantitative studien sammenligner to tverrsnittstudier fra 2012 og 2020 blant medlemmer i Norsk Revmatikerforbund (NRF) med artrose. Begge baserer seg på selvrapporterte kvalitetsindikatorer (OA-QI), og ytterligere spørsmål rundt demografi og karakteristika. Problemstillingen besvares av OA-QI totalskår og spørsmål om hvor fornøyd respondentene er med mottatt behandling, sammen med enkeltindikatorer fra OA-QI. Det undersøkes også hvilke faktorer som assosieres med behandlingskvalitet gjennom regresjonsanalyser. Resultater Det har ikke skjedd en signifikant endring fra 2012 til 2020 i behandlingskvaliteten (OA-QI totalskår), mens en større andel er fornøyd med behandlingen i 2020. I tillegg viser resultatene at i 2020 var 21,4% færre henvist til fysioterapeut og 7,9% flere mottok informasjon om hvordan leve med sykdommen. Det er ingen signifikant endring på informasjon om fysisk aktivitet og trening. Økt antall konsultasjoner hos fysioterapeut assosierer med økt behandlingskvalitet, mens det har en betydning hvilket fylke en bor i for registrert behandlingskvalitet. Konklusjon Basert på selvrapporterte kvalitetsindikatorer er det ikke skjedd en endring siste 8 årene, men flere er fornøyd med behandlingen de mottok i 2020. Det er assosiasjon mellom antall behandlinger hos fysioterapeut og behandlingskvalitet.

Purpose The purpose of this study is to examine the extent to which the quality of treatment for osteoarthritis has changed from 2012 to 2020. The thesis also studies whether there is a correlation between patient-reported treatment quality and selected background variables. Literature framework Osteoarthritis is the most common joint disease worldwide and is one of the most important contributors to disability in the world (Hunter & Bierma-Zeinstra, 2019). Several studies have surveyed treatment quality, using patient-reported quality indicators (Hagen et al., 2016; Basedow & Esterman, 2015; Grønhaug et al., 2015). They show a potential for improvement. This study examines the extent to which the quality of treatment for osteoarthritis has changed in line with increased focus on treatment recommendations and national measures (Kolasinski et al., 2020; Bannuru et al., 2019; Holm et al., 2019). Method This quantitative study compares two cross-sectional studies from 2012 and 2020 among members of the Norwegian Rheumatism Association (NRF) with osteoarthritis. Both are based on self-reported quality indicators (OA-QI), and additional questions about demographics and characteristics. The research question is answered by the OA-QI total score and questions about how satisfied the respondents are with the treatment received, together with individual indicators (QI). The factors associated with treatment quality through regression analyses are also investigated. Results There has not been a significant change from 2012 to 2020 in treatment quality (OA-QI total score), while a larger proportion are satisfied with the treatment in 2020. In addition, the results show that in 2020 21.4% fewer people were referred to a physiotherapist and 7.9% more people received information about how to live with the disease. There is no significant change in information about physical activity and exercise. An increased number of consultations with physiotherapists is associated with increased treatment quality, while it is important which county one lives in for registered treatment quality. Conclusion Based on self-reported quality indicators, there has not been a change the last 8 years, but more people are satisfied with the treatment they received in 2020. There is an association between the number of treatments performed by a physiotherapist and the quality of treatment.