Norske husholdningers pristilpasning i kraftmarkedet

Abstract

I denne oppgaven estimerer jeg husholdningenes priselastisitet i kraftmarkedet med hensyn på daglig spotpris. Bakgrunnen for å estimere en slik elastisitet i dagens situasjon er at prisnivået i Norge har ligget vesentlig høyere i 2021 og 2022 enn det har gjort tidligere år, noe som gir grunnlag for å tro at tidligere estimater ikke er overførbare. For å analysere priselastisiteten har jeg estimert forbruksresponsen i de individuelle prisområdene NO2 og NO4, som er Sør- og Nord-Norge, samt i Norge som helhet. Sistnevnte analyseres gjennom en paneldataregresjon. I analysen benytter jeg i hovedsak nederlandsk gasspris og vindkraftproduksjon i Sverige som instrumentelle variabler. Analysen indikerer at en spotprisøkning på ett prosent fra en dag til den neste gir en gjennomsnittlig forbruksreduksjon på 0,03 prosent blant husholdningene i perioden. Dette er på nivå med resultater fra tidligere studier, og jeg finner ingen indikasjoner på at elastisiteten har endret seg som følge av et generelt høyere prisnivå i kraftmarkedet i denne perioden. Implikasjonene av en uelastisk etterspørselsside er todelt. For det første vil en uelastisk etterspørselsside i større grad gjøre prisene tilbudsbestemt. Tilbudssiden vil i fremtiden bestå av en større andel ikke-regulerbare energikilder, og prissvingningene som følger av dette vil da ikke bli dempet av et fleksibelt husholdningsforbruk. For det andre vil en lav elastisitet blant husholdningene også implisere at en subsidieordning som demper prissvingningene fra dag til dag, kun medfører en begrenset vridning av forbruket.