| dc.description.abstract | Vindkraft på land er i dag den nest største energiformen i Norge, og har størst potensiale til å dekke fremtidige kraftunderskudd. Dette er fordi denne energiteknologien er den mest kostnadseffektive per kWh og raskest realiserbare i Norge (NOU 2023: 3). Vindkraft er fullstendig fornybar og representerer en faktor i kampen mot klimaendringene, men energiformen forårsaker også betydelige negative lokale virkninger, og er et klassisk eksempel på at klimahensyn og miljøhensyn kan komme i konflikt med hverandre. Oppføring av vindkraftverk kan føre til negative eksternaliteter som miljøproblemer gjennom tap av naturområder og økosystemtjenester, i tillegg til at naboer av kraftverket kan påføres visuell forurensning og støy (Heintzelman & Tuttle, 2012; Jensen et al., 2014; NVE, 2022b). I denne analysen anvendes en hedonisk prismodell for å undersøke om boligprisene er lavere i nærheten av vindkraftverk, og for å estimere den implisitte marginale betalingsvilligheten for å bo i nærheten av et vindkraftverk. For å kontrollere for at vindkraftverk ofte bygges i usentrale områder og andre romlige prosesser, så utvides den hedoniske prismodellen med geografisk faste effekter og differanse i forskjeller. Analysen er et bidrag til den stadig voksende litteraturen om effekten av vindkraftverk på boligpriser, ved at den er den første empiriske analysen som undersøker denne problemstillingen i Norge. For å estimere den hedoniske prisfunksjonen og relasjonen mellom boligpriser og nærhet til vindkraftverk, så er det benyttet informasjon inklusivt koordinater for over 225 000 boligtransaksjoner og 61 vindkraftverk i Norge fra 2010 til 2022. Resultatene varierer noe mellom ulike modeller og tilhørende forutsetninger, men er konsistente i å rapportere signifikant og betydelig negativ effekt på boligprisen av plassering i nærheten av vindkraftverk. Jevnt over er den estimerte marginale betalingsvilligheten for å bo under 1 km fra et vindkraftverk omkring -15% av boligprisen. Den negative effekten på boligprisen avtar med avstanden og konvergerer mot null mellom 5 og 7 km fra vindkraftverket. Videre drøftes fordelingseffekter og implikasjoner for økonomisk politikk basert på resultatene i analysen. Det anbefales at det utredes og innføres en naturavgift på bruk av naturområder som leverer naturressurser og økosystemtjenester. En slik avgift vil føre til at utbygger internaliserer de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved oppføring av vindkraftverk i sine kostnader, for å korrigere for markedssvikt forårsaket av blant annet negative eksternaliteter. På denne måten vil i større grad bare de vindkraftprosjektene som lønner seg for samfunnet realiseres. | nob |