Hvordan kan Norge vri matkonsumet grønnere?

Abstract

I rapporten Klimakur 2030 fra Miljødirektoratet (2020) blir det fremmet flere tiltak som kan bidra til at Norge reduserer sine klimagassutslipp. Et av tiltakene er å redusere mengden kjøtt vi spiser, og å spise mer plantebasert mat. Denne oppgaven undersøker hvordan sosial interaksjon påvirker matkonsumet vårt, og om sosiale eksternaliteter som oppstår av sosial interaksjon kan tenkes å påvirke hva vi spiser. Ved hjelp av en modell som er inspirert av Nyborg (2020) sin modell av sosial koordinering, vil jeg se på hvordan sosiale eksternaliteter påvirker tiltakene myndighetene har i verktøykassen for å endre befolkningens matkonsum. I modellen finner jeg at det kan tenkes å være flere stabile Nashlikevekter på grunn av sosiale eksternaliteter. Hvis det er flere likevekter og modellen er en god tilnærming til virkeligheten, så kan det være at kraftige og store tiltak må til for å vri matkonsumet grønnere. Til gjengjeld vil tiltakene ha stor effekt og kan være midlertidige, men likevel føre til en permanent endring av konsumet. I modellen blir dette vist ved at økonomien må passere et vippepunkt for at folk skal få høyere nytte av å endre matkonsumet. Det kan tenkes at det finnes et vippepunkt i virkeligheten også, og at det må en stor dytt til for at folket skal endre atferd. Av den grunn kan det være at det bør brukes flere tiltak i kombinasjon for å gjøre den totale virkningen av tiltakene stor nok til å endre befolkningens matkonsum. Funnene jeg gjør i oppgaven viser at det kan være mulig å vri matkonsumet i Norge grønnere, men at flere tiltak bør kombineres og fungere sammen for å få til en endring.