Ingen ser at jeg sliter - En kvalitativ studie om opplevelsen av å bli avvist psykisk helsehjelp

Abstract

Formål: Formålet med prosjektet var å fremskaffe kunnskap om hvordan personer med henvisning for psykiske plager opplever å bli avvist av spesialisthelsetjenesten. Nærmere bestemt hvilke erfaringer de har gjort seg, og hvordan det har påvirket dem. I målsettinger og handlingsplaner for psykisk helse er det et betydelig fokus på organisering og drift, men lite oppmerksomhet på pasientenes opplevelser. Dermed går en glipp av kunnskap som direkte kan bidra til tjenesteforbedring. Teoretisk forankring: Goffmans teori om stigma, samhandlingsteori og teori om sosioøkonomiske forskjeller ble benyttet som teoretisk forankring av studien. Metode: Kvalitative data ble innhentet ved bruk av seks semistrukturerte intervju som ble gjennomført med fenomenologisk tilnærming. Personer bosatt i Oslo, i aldersgruppen 18-50 år, ble inkludert i prosjektet. Deltakerne ble rekruttert gjennom samarbeid med åtte private psykologklinikker som informerte om prosjektet til aktuelle pasienter. Resultater: Studiens funn indikerer at avvisning fører til at pasienter går glipp av hjelp de opplever å trenge, og at de blir «kasteballer i systemet». Avvisningen skaper en indre diskusjon hvor «den indre kritiker» drøfter om beslutningen av avvisning var riktig eller gal. Flere av deltakerne har mistet tillit til helsetjenesten. Videre bringer avvisningen med seg økonomiske utfordringer fordi privat psykisk helsehjelp har en høyere prislapp. Deltakerne viser også til at somatisk helsehjelp oppleves lettere tilgjengelig enn psykisk helsehjelp. Konklusjon: Avvisning av psykisk helsehjelp medfører at pasienter henvises fram og tilbake mellom kommunale tilbud og spesialisthelsetjenesten. Ofte ender de opp uten behandlingstilbud. Avvisningen rører også ved selvfølelse og opplevd egenverdi, og skaper usikkerhet knyttet til økonomi og tillit til helsevesenet. Studiens funn indikerer at avvisningen forsterker psykiske vansker. Videre undersøkelser bør sette søkelys på hvor mange dette gjelder, og beskrive nøye hvordan helsetjenesten fungerer – eller svikter – på dette området. Alle som opplever at de har behov, må sikres psykisk helsehjelp.

Purpose: The purpose of this project was to obtain knowledge about how patients with referral for mental illness experience being rejected by the specialized health services. More precisely we wanted to explore their experiences and how it affected them. In connection with new goals and action plans regarding mental health there is a significant focus on how the health services should operate, but less focus on patient experiences. Thus, we miss out on useful knowledge that directly could improve the health services. Literature framework: Theory of stigma by Goffman, interaction theory and theory regarding socioeconomic differences were used as literature framework of this study. Method: Qualitative data were collected by six semi-structured interviews with phenomenological approach. Persons between 18 and 50 years of age living in Oslo were included. The participants were recruited in cooperation with eight private mental health clinics where psychologists informed relevant patients about this project. Results: This study shows that rejection cause obvious difficulties for patients. They struggle finding other alternatives and are referred back and forth between local, low-threshold services and specialist health care. Some end up without any treatment offer. The rejection causes an internal discussion about whether the rejection was correct or not. Several of the participants have lost trust in the health services. Moreover, the rejection of mental health care treatment affects people’s economy as private mental health care is more expensive. The participants also refer to discrimination within the health care services as somatic health care seems more accessible than mental health care. Conclusion: Rejection of mental health treatment results in patients being referred between several treatment offers, and not really qualify for any of them. Rejection affects their self-esteem and creates uncertainty regarding economy and lack of trust in the health care services. Findings indicate that rejection cause additional mental health trouble. Further research should therefore focus on how many this applies to, and precisely report how the health care services work – or fails. Everyone that experience a need of mental health care should be secured treatment.