| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar utgangspunkt i hvordan staten forsøker å innarbeide klimahensyn i vurderingen av nye oljefelt, og hvordan saken gikk fra å være en klimasak til å bli et omdiskutert og teknisk spørsmål om energimarkedet. Oppgaven tar for seg det overordnede spørsmålet hva skjer når vi omformer klima til å ta plass i etablert praksis i oljeforvaltningen og hvilken effekt får det? I prosessen hvor oljeselskaper søker om en tillatelse for en plan for utbygging og drift (PUD) slo Høyesterett i 2020 i det såkalte klimasøksmålet fast at Olje- og energidepartementet (OED) bør ta høyde for mer konkret kunnskap om klima når disse planene skal behandles. Oppgaven tar for seg hvordan OED her gikk frem for å ta høyde for utslipp i petroleumsnæringen ikke bare ved produksjon, men også ved forbrenning av petroleum i et forbrukermarked. Ved å tilnærme meg stortings- og regjeringsdokumenter fra perioden 2022 – 2023 i en praksisorientert dokumentanalyse har jeg sett hvordan OED gikk frem for å etablere nye klimahensyn i PUD-prosessen, og hvordan klimahensyn i denne prosessen endte opp med å handle om en kontroversiell metode for beregninger av forbrenningsutslipp av klimagasser. OED baserte sin justerte saksbehandling på en omdiskutert rapport som konkluderte med at økt produksjon av norsk petroleum kunne bidra til å redusere klimagassutslipp globalt. Dette reagerte en rekke organisasjoner på, noe som satte i gang en større diskusjon om markedseffekter av å øke norsk petroleumsproduksjon, og hvorvidt dette er skadelig for klima eller ikke. Den justerte saksbehandlingen til OED, som i større grad skulle ta høyde for naturen, ble dermed omgjort til en teknisk diskusjon hvor «klimavurderinger» blir beregnet ut fra mulige fremtidige endringer i energimarkedet. Først og fremst illustrerer denne oppgaven hvordan ny kunnskap som oppstår i kontrovers ikke nødvendigvis får avsluttet eller ‘avkjølt’ en allerede betent diskusjon om norsk petroleumsforvaltning – tvert imot kan den bidra til å forsterke den ved å flytte de politiske konfliktene over i kunnskapsfeltet. Oppgaven konkluderer med at omformuleringen av klima til en kunnskapskontrovers skjedde både internt hos OED, men også i Stortinget hvor diskusjonen om detaljene i OEDs nye saksbehandling gikk på bekostning av en prinsippdiskusjon om maktfordeling. I fremtiden kan denne koblingen av klimasak og oljesak få konsekvenser for politiske diskusjoner om petroleumsnæringens fremtid fordi fremtidige PUDer fremstilles som godt for klima i OEDs nye saksbehandling. | nob |