Hva fremmer implementering av EQ-5D i rehabilitering? – En kvalitativ studie ved fire rehabiliteringsinstitusjoner i Helse Sør-Øst.

Abstract

Bakgrunn EQ-5D er det anbefalte måleinstrumentet i helseøkonomiske analyser, og det første måleinstrumentet som inngår som kvalitetsindikator i det nasjonale «Rehabiliteringsregisteret». Å ta i bruk EQ-5D som utfallsmål og kvalitetsindikator kan avgjøre i hvilken grad rehabilitering prioriteres i helsetjenesten i fremtiden. Sammenlikning av resultat på tvers av fire private rehabiliteringsenheter som har tatt skjema i bruk, viser uønsket variasjon i svarprosent ved innkomst og avreise, og endring i VAS-helse og EQ-5D-index. Studiens formål er å undersøke hvilke barrierer og tilretteleggende faktorer som kan ha betydning for implementering. Langsiktig målsetting er at kunnskapen fra studien kan nyttiggjøres i planlegging og tiltak i implementeringsprosessen videre. Metode Det er gjennomført en eksplorativ studie ved fire rehabiliteringsenheter. 30 informanter har deltatt i fem fokusgruppediskusjoner. Deltagerne er tverrfaglig helsepersonell og ledere fra fire rehabiliteringsenheter utenfor sykehus. Tilnærming til datamaterialet kombinerer induktiv og deduktiv metode. Data er informantenes holdninger og erfaringer, kategorisert ved hjelp av metoden Tematisk Analyse og plassert og vurdert i det teoretiske rammeverket COM-B, om adferdsendring. Teorien i oppgavene er at hemmere og fremmere for en bestemt Behaviour (adferd), kan plasseres i kategoriene Competence (evner), Opportunity (muligheter) og Motivation (motivasjon). Ved å påvirke en eller flere av disse elementene, vil man kunne oppnå Behavioral Change (adferdsendring). Resultat Sentrale fremmere er: (i) tydelig målsetting (ii) sterk fagstemme i ledelsen med legitimitet i klinikken; (iii) rollemodeller i tverrfaglig team; (iv) opplæring i bruk og tolkning av resultat; (v) prosedyrer for gjennomføring; (vi) ansvar plassert på flere i tverrfaglig gruppe; (vii) et velfungerende IT system og samstemming mellom digital skjemaplattform og elektronisk pasientjournal; (viii) mulighet for pasienten til å svare digitalt, på papir og på eget språk; (ix) møter hvor resultat diskuteres, (x) at resultat brukes i klinikken i kartlegging og gjennomgås med pasienten for målsetting og for å bestemme rehabiliteringstiltak og (xi) at samlede data presenteres for helsepersonell i klinikken og (xii) brukes i kvalitetsforbedringsarbeid. Konklusjon Implementering av EQ-5D involverer pasienter, helsepersonell og ledelse. Å lykkes med prosessen forutsetter i henhold til funn i denne studien og COM-B teori for adferdsendring, at impliserte parter har evner, muligheter, motivasjon til å velge å bruke verktøyet. Implementering av EQ-5D kan bidra til et kunnskapsløft for rehabilitering og være med å avgjøre fremtiden for faget. Effekt og bærekraft må dokumenteres, for å bli prioritert i helsetjenesten. Det er på tide at vi som jobber med rehabilitering viser folk, politikere, helsemyndigheter og oppdragsgivere at «Rehabilitation Matters».

Objective This study examines and analyses the key facilitators and challenges to implementation of the EuroQol EQ-5D in rehabilitation. Background The EQ-5D is the preferred measure of health-related quality of life in cost-benefit analysis, and the first measure included as a quality indicator in the national registry for rehabilitation. Implementing the EQ-5D as an outcome measure and quality indicator can act as a tool for resource allocation and influence future prioritization of rehabilitation in healthcare. Comparison of results in four rehabilitation units that has implemented the EQ-5D, show unwanted variation in the response rate and change in EQ-5D VAS and Index. This study identifies and discusses the barriers and promoting factors for the use of the EQ-5D within these four rehabilitation units. Design and method Five focus groups consisting of a total of 30 participants were established. The participants were multidisciplinary healthcare personnel and administrative leaders from four rehabilitation units. The study combines an inductive and deductive method of data analysis. The data represents the participants opinions and experiences, mapped through Thematic Analysis, and placed in the theoretical framework of the COM-B system. The theory states that the barriers and facilitators for a given behavior can be placed in the categories Competence, Opportunity, and Motivation. Change of behavior can be achieved by influencing one or more of these elements. Results Important facilitators identified are: (i) setting firm goals for implementation;(ii) strong medical leadership within the management and in the clinic; (iii) role models in the multidisciplinary team; (iv) adequate training on how to use and interpret the EQ-5D; (v) procedures, (vi)shared responsibility in the multidisciplinary team for collection and review of the individual patient response; (vii) meetings where the patient’s response of the EQ-5D are discussed; (viii) a well-functioning system for electronic data capture and integration of the digital data capture platforms into the patient’s electronic health record; (ix) the choice to respond digitally or in manuscript and translated versions of the EQ-5D being available; (x) the use the EQ-5D in the clinic to understand the current health status, to review the response with the patient and incorporate their response in goal setting and treatment planning ,(xi) reporting and discussing the data with the clinical personnel (xii) and using the data in quality improvement activities. Conclusion Implementations of the EQ-5D in rehabilitation requires the involvement of the patient, multidisciplinary healthcare personnel and leaders. According to the findings in this study, the barriers and promoting factors can be placed in the COM-B framework. For the implementation of EQ-5D to be successful, the participants involved need the Competence, the Opportunity, and the Motivation to carry out the task of implementing the questionnaire. Implementation of the EQ-5D can have great implications. It can determine the future of rehabilitation in healthcare. Evidence on effect and sustainability is required. It is time to show the stakeholders that “Rehabilitation Matters”.