| dc.description.abstract | Sammendrag Tema og problemområde Formålet med denne oppgaven er å bidra til en forståelse for hvordan kryssfunksjonell teamorganisering kan understøtte samarbeid og koordinering. Dette undersøkes i konteksten av en reorganisering av et produktområde som utvikler IT-produkter for banker, og er en del av en smidig organisasjon. Samarbeid og koordinering er avgjørende prosesser i kryssfunksjonelt arbeid, som krever at flere ansatte fra ulike team bidrar med sine kompetanser for å skape verdi til organisasjonen. Disse prosessene er særlig viktig i et uforutsigbart arbeidsliv, som preges av stadige endringer og utvikling i teknologi. Reorganiseringen har som målsetning å sikre at både teammedlemmer og teamene som helhet skal yte bedre. Med bakgrunn i dette undersøkes følgende problemstilling: Hvordan kan kryssfunksjonell teamorganisering understøtte samarbeid og koordinering i et produktområde i endring? Problemstillingen undersøkes gjennom å besvare to forskningsspørsmål, hvor det ene dreier seg om håndtering av avhengigheter som oppstod under den aktuelle organiseringen. Det andre forskningsspørsmålet dreier seg muligheter og utfordringer for samarbeid og koordinering, som medlemmene opplevde under den aktuelle teamorganiseringen i produktområdet. For å besvare problemstillingen har vi benyttet et teoretisk rammeverk, basert på et praksisbasert perspektiv på arbeidspraksiser. Vi benyttet analysebegrepet rekonfigurerende grensearbeid (Langley et al., 2019), for å gi en analytisk beskrivelse av reorganiseringen av produktområdet. For å analysere teamorganiseringen i produktområdet benyttes teori om kryssfunksjonelle team (Stipp et al., 2018). En slik organisering innebærer avhengigheter (D. E. Strode, 2016), som kan håndteres ved å benytte ulike koordineringsmekanismer. Begrepene grenseobjekter (Star & Griesemer, 1989) og grensekryssere benyttes for å utvide forståelsen av koordineringsmekanismer, og for å belyse muligheter og utfordringer med samarbeid. Metode og datainnsamling Vår metodiske tilnærming er relatert til oppgavens praksisbaserte perspektiv, og derfor valgte vi kvalitative metoder som egner seg til å undersøke endringsprosesser og organisering. Da vi ønsket å få beskrivelser av erfaringer med samarbeid og koordinering, brukte vi semistrukturerte intervjuer som hovedmetode. Vi tok utgangspunkt i det Langley og Meziani (2020) benevner som the apprentice genre innen intervjumetodikk i organisasjonsforskningen. Intervjudataene ble supplert med observasjoner, strategiske dokumenter fra organisasjonen og organisasjonens egen blogg. Kriteriene for valg av informanter var at deltakerne skulle være teammedlemmer med ulike kompetanseområder og arbeide i produktområdet. Vi intervjuet ti teammedlemmer fra tre ulike team, i tillegg til to teamledere og en av lederne for området. Alle informantene har gitt informert samtykke. Intervjuguiden og beskrivelser av studien er godkjent av Sikt (kunnskapssektorens tjenesteleverandør). Ved å benytte tematisk analyse har vi identifisert variasjon og mønstre i datamaterialet. Resultater og konklusjon Konteksten for undersøkelsen er et nylig reorganisert produktområde i en smidig organisasjon i stor skala. Organisasjonen er en del av en bank, som innebærer at produkter er bygget på en eldre infrastruktur og dermed har de høyere grad av teknisk gjeld. Kompleksiteten i organisasjonen medførte en rekke avhengigheter mellom teamene, som måtte håndteres for å sikre progresjon i arbeidet. Avhengighetene oppstod eksempelvis når teammedlemmer var avhengige av ressurser utenfor sitt team. For å håndtere avhengighetene og sikre fremdrift i arbeidet, ble det benyttet ulike koordineringsmekanismer. Vi fant at samarbeid og koordinering i produktområdet utspilte seg både gjennom objekter og mennesker. Samarbeid og koordinering gjennom grenseobjekter i form av verktøy, var viktig for deling av informasjon. Dersom verktøyene ikke ble benyttet konsekvent kunne dette innebære utfordringer, og vi fant eksempelvis utfordringer relatert til målstyring. Samarbeid og koordinering utspilte seg blant annet i form av at teammedlemmene satt i nærheten av hverandre, og gjennom personer med grensekryssende roller. Informantene opplevde fysisk organisering som muliggjørende for samarbeid. I tilfeller hvor team manglet personer med en nødvendig funksjon, kunne det oppstå utfordringer knyttet til å kontakte personer utenfor sitt team, og å vite hvor man kunne finne den riktige ekspertisen. Derfor var fartstid i organisasjonen og knowing who to viktige faktorer for å kunne orientere seg i produktområdet, og for å kunne samarbeide på tvers av teamene. Fartstid innebar at informantene hadde relasjoner til flere i området, og knowing who innebærer å vite hvem som kan hva. Studien har vist at praksiser alltid vil utvikles i settinger hvor mennesker arbeider sammen, og derfor må en reorganisering i en slik kontekst vedlikeholdes og arbeides med kontinuerlig. Det tar tid å bygge relasjoner og å vite hvem som kan hva, for å kunne trekke på andres ekspertiser. En reorganisering er ikke gjort i en håndvending, men er en kontinuerlig prosess som innebærer at personer må inkluderes og involveres i en felles måte å gjøre arbeidet på. Vi hevder at reorganiseringen må pågå på alle nivåer for å vedlikeholde en felles forståelse og kunnskap i arbeidsprosessene. | nob |