| dc.description.abstract | Det har siden februar 2022 vært et stort folkeantall på flukt fra Ukraina. Mange flyktninger har kommet til Norge, som flere andre steder i verden, hadde de statlige aktørene og etablerte frivillige organisasjonene ikke klart å håndtere denne krevende situasjonen alene. De som har gjort mest av det usynlige arbeidet når det gjelder flyktninghjelpen er nemlig de uformelle frivillige. Det er deres organisering og læring som undersøkes i denne oppgaven. Problemstillingen om hva som kjennetegner de uformelle frivilliges organisering og læring ble besvart gjennom tre forskningsspørsmål, der det første omhandlet kjennetegn ved selve organiseringen, det andre fokuserte på de frivilliges grensearbeid, og det siste hadde kjennetegn ved de frivilliges læring i fokus. For å besvare disse forskningsspørsmålene har oppgaven blitt bygget på eksisterende forskning på frivillighet, mer spesifikt på uformell frivillighet i krisehåndtering, og på de frivilliges læring. Den teoretiske innrammingen viser til forankringen i det sosiokulturelle læringssynet, praksisperspektivet og den pragmatiske læringsteorien. Konseptene grensearbeid, organisering og bricolage er sentrale i oppgaven, og blir derfor også teoretisert for. Oppgaven vitenskapsteoretiske forankring i fenomenologi og sosialkonstruktivisme har ført til valg av kvalitative forskningsmetoder: semistrukturert intervju, observasjon og autoetnografi. Hensikten med denne trianguleringen var både for å få innsikt i organiserings- og læringsprosesser gjennom samtaler med informantene, og samtidig undersøke de frivilliges handlinger i organiseringen av tiltak og aktiviteter, samt reflektere over egne erfaringer fra frivillig arbeid der det kan relateres til funn. Med utgangspunkt i refleksiv tematisk analyse har tre hovedtemaer blitt utviklet: bricolage, grensearbeid og læring. Konseptet bricolage ble brukt for å svare på spørsmålet om hva som kjennetegner de uformelle frivilliges organisering. Det viser seg at frivilliges arbeid preges av usikkerhet og spontanitet og derfor krever kreativ bruk av ressurser – både indre (som kunnskap og erfaring) og ytre (som verktøy eller sosiale nettverk). Ved hjelp av de ressursene de har tilgjengelig eller kan få tak i klarer de å utvikle sin egen rolle, bygge sine sosiale nettverk og skape produkter og tjenester som hjelper flyktningene – det vil si «lage noe av ingenting». Når de uformelle frivillige kontinuerlig streber etter å hjelpe flyktningene, møter de på problemer de ikke har løst før og uforutsigbare situasjoner de må håndtere raskt. Dette muliggjøres ved hjelp av improvisasjon som refererer til rask tilpasning og rekombinering av ressursene for å overkomme utfordringen. Når de uformelle frivillige organiserer for flyktninghjelp, samarbeider de med andre uformelle frivillige aktører, med frivillige organisasjoner og andre organisasjoner og institusjoner. Dermed besvares forskningsspørsmålet om de frivilliges grensearbeid gjennom tre ovennevnte nivåer for samarbeid. Gjennom samarbeid på tvers av grensene (kollaborativt grensearbeid) får de frivillige tilgang til flere ressurser – både materielle og sosiale, som de kan bruke i sin bricolage organisering. De frivillige fremstår ofte som medierende artefakter, i form av menneskelige aktører, mellom flyktninger og organisasjoner, og i mange tilfeller bidrar de i selve organisasjoner – gjennom hybrid deltakelse (formell og uformell). Etter spørsmål om organisering og grensearbeid er besvart fremmes fokuset mot de frivilliges læring i en bricolage organisering. Det er særlig tre aspekter som er viktige for de uformelle frivilliges læring – utforsking (med utgangspunkt i Dewey’s inquiry), lokal kunnskap og bruk av digital teknologi. Utforsking gjennomsyrer hele de frivilliges organisering og er tett knyttet til at frivillige både bruker og utvider sine lokale kunnskaper. Samtidig som digital teknologi medierer kommunikasjon og informasjonsdeling, fremstår den også som en kommunikativ partner i seg selv, som ofte legger til rette for utforsking, refleksjon, og dermed også læring. Funnene blir illustrert i en modell for de frivilliges bricolage organisering. Frivilliges organisering blir også relatert til Weick’s organiseringsmodell, drøftet i forhold til sosial bricolage, og den tidsdimensjon blir diskutert. | nob |