Psykoedukasjon i skolen

Abstract

Bakgrunn: Psykisk helseproblematikk er et mye omtalt tema i samfunnet. En ny politisk satsing har resultert i at det tverrfaglige tema “Folkehelse og livsmestring” ble innført i den nye læreplanen høsten 2020. Udefinerte politiske rammer har bidratt til at flere tiltak har dukket opp på markedet med mål om å styrke barn og unges psykiske helse ved å tilby «livsmestring». Det er per dags dato relativ liten oversikt over hva som finnes og tilbys av psykisk helsefremmende tiltak på skolen. Det er også uklart hvor mye som dokumenteres innen det pedagogiske fag- og forskningsfeltet i Norden. Målet for denne masteravhandlingen var derfor å avdekke, beskrive og kartlegge tiltakene som tilbys og praktiseres i Norge i forbindelse med forebygging og psykisk helse problematikk. Fokuset ble lagt på psykoedukasjon da dette er en godt etablert teori som er underreferert som universaltiltak i Norge. Problemstillingen for studien var: Hvilke universelle psykoedukative tiltak tilbys barn og ungdom i løpet av den tretten-års lange skolegangen i Norge, med formål om å styrke psykisk helse/ forebygge psykiske problemer. Metode: En systematisk kartleggingsstudie ble gjennomført. Ved å ta stilling til 14 pedagogiske tidsskrifter, den nordiske databasen Idunn og søkemotoren Oria, ble seks psykoedukative tiltak identifisert, kartlagt og analysert. Resultater: Universale psykoedukative tiltak som ble identifisert i det nordisk-pedagogiske fag- og forskningsfeltet var: «Alle har en psykisk helse», «FoL», «MITT VALG», «Venn1», «VIP» og «Zippys venner». Den systematiske kartleggingen viste at det forelå små forskjeller i motivet og målet til tiltakene. Større variasjoner ble kartlagt i måten tiltakene ble administrert på. Mangler i forskning ble avdekket, og evaluering og evidens ble diskutert. Konklusjon: Norge trenger ikke flere tiltak, vi trenger bedre tiltak. Alt tyder på at mer forskning bør iverksettes i Norge, for å forbedre dokumentasjon rundt tiltakene. Psykoedukasjon har et potensial som universaltiltak, men tiltak bør videreutvikles og forankres i forskning. Et filtrerings- og reguleringssystem er også ønskelig for fremtiden i møte med skoletiltak som tilbys i Norge.