Selvregulering hos barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (USF). En narrativ litteraturgjennomgang om utviklingen av selvregulering hos barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser.

Abstract

SAMMENDRAG MASTER I PEDAGOGIKK – MASTEROPPGAVE Tittel Selvregulering hos barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (USF) Av Edda Celik Emnekode PED4101 Semester Våren 2023 Stikkord: Utviklingsmessige språkforstyrrelser (developmental language disorder), spesifikke språkvansker (specific language impairment), selvregulering, emosjonsregulering, eksekutive funksjoner (atferdsregulering), kognitiv utvikling, relasjoner og livskvalitet. Bakgrunn: Hensikten med denne studien var å undersøke selvreguleringsevner hos barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser. Forskning viser at det er høy forekomst av utviklingsmessige språkforstyrrelser blant barn, og at disse språkvanskene ofte forblir uoppdaget. Sen oppdagelse av utviklingsmessige språkforstyrrelser vil kunne påvirke barnets utvikling. Det er betydningsfullt å undersøke hvordan selvregulering (atferdsregulering, emosjonsregulering og kognitiv/tanke regulering) utvikles hos barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser. Tidlig utredning og innsats er betydningsfullt for barns utviklingsprosess. Metode: Det ble gjennomført narrativ litteraturgjennomgang med systematisk tilnærming i denne studien. Søkestreng ble opprettet og på bakgrunn av det ble det identifisert totalt ti studier som ble ansett som relevante. Det ble gjennomført litteratursøk på fem ulike databaser, hvorav fokuset i søkingen var å finne studier som inkluderte barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser, og evner i selvregulering. Avgrensningen til aldersgruppe er barn i alderen null til tretten år. Totalt ble 77 317 studier funnet, men kun ti av disse studiene ble identifisert som aktuelle i samhold med inklusjons – og eksklusjonskriteriene. Resultater: Resultater fra denne litteraturgjennomgangen indikerer på flere negative utfall i selvreguleringsevner hos barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser. I flere av de inkluderte studiene er det gjennomgående at barn med USF er i risiko fare for å utvikle reseptive – og ekspressive vansker. Vider tyder funnene fra denne litteraturgjennomgangen på at barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser vil kunne oppleve vansker med atferdsregulering, emosjonsregulering, svakere kognitiv utvikling (sosial – og verbal kognisjon), relasjonelle problemer og svekket livskvalitet. Alle disse faktorene påvirker videre utviklingen av selvregulering. Konklusjon: Det er individuelle forskjeller mellom alle barn. Dermed vil både språkutvikling, og utvikling av selvregulering hos barn med USF variere. Forskning er stadig i utvikling, og dette forskningsprosjektet hadde som formål å kunne gi et bidrag til det kunnskapsbaserte samfunnet vi i dag lever i. Det var ønsket å støtte forskningsfeltet med selvreguleringsferdigheter hos barn med USF. Funnene fra dette prosjektet indikerer på mange negative utfall hos barn med USF når det gjelder selvregulering, og i forbindelse med at forskning viser til at USF oppdages sent hos barna anses det å være betydningsfullt med tidlig utredning og tidlig innsats for å kunne støtte utviklingsprosessen til disse barna. All forskning er verdifullt. Det er håp om mer fremtidig forskning som rettes mot innsats og tiltak som vil kunne bidra med å støtte selvreguleringsferdigheter hos barn med USF. Begrensninger: En begrensning er knyttet til antall valgte studier, da vi må forholde oss til formelle krav gitt av Universitetet i Oslo. Deretter er begrensningene synliggjort innad inklusjons – og eksklusjonskriterier.