| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvordan beslutninger begrunnes i utdanningspolitikken, og legger føringer for omgivelsene rundt seg. Ved å bruke «lærelyst» som et «kikkhull» på norsk politikkutforming, har jeg undersøkt hvordan lærelyst blir omtalt i enkeltstående offentlige tekster, og om vektleggingen av lærelyst utgjør en bærende idé som blir formet over tid gjennom ulike utdanningsrelaterte diskurser. Formålet med min oppgave fremgår av problemstillingen: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan «lærelyst» som reformidé kommer til uttrykk på ulike måter i offentlige utdanningspolitiske tekster og endrer seg på tvers av tekstsjangre, områder og tidsrom fra 1990 til 2021. I denne rammen vil jeg analysere hvilken betydning ideen tillegges i kommunikasjon om utdanningsreformer. Det er særlig interessant å forfølge ideen over tid, ikke minst for å analysere hvordan ideen om «Lærelyst» endte med å bli et rettslig begrep i vurderingsforskriften §3-3 fra 2020. I lys av denne problemstillingen vil jeg legge vekt på fire forskningsspørsmål som drøftes i lys av den utvalgte teorien, og det empiriske datamaterialet mitt som består av offentlige tekster som blant annet innstillinger, stortingsmeldinger og NOUer. Jeg har systematisert datamaterialet kronologisk, og gruppert dokumenter etter hvilket format de representerer (politiske tekster, forvaltningstekster og fagtekster). På denne bakgrunn spør jeg; 1. Hvor i tekstmaterialet oppstår ideen om lærelyst? 2. Hvordan har ideen om lærelyst blitt overført, oversatt og kontekstualisert? 3. Hva synes å ha vært de viktigste begrunnelsene for endringene i bruken av lærelyst som reformidé? 4. Kan lærelyst identifiseres som en masteridé? Oppgaven legger til grunn en idéanalytisk tilnærming som innebærer å kartlegge aktørenes ideer for å kunne bidra til å forklare handlingsvalg (Béland & Cox, 2011). Det empiriske materialet er samlet inn ved hjelp av Lovdata Pro og regjeringen.no. Utvalget består av 78 offentlige dokumenter som bruker lærelyst i en periode fra 1992-2021. For å klassifisere og kode dokumentene ble dataprogrammet Nvivo 12 Pro brukt, før det ble gjort en diakron analyse av alle dokumentene. Videre ble 13 relevante tekster plukket ut til en synkron analyse hvor tekstenes meningsenheter som inneholder lærelyst, ble analysert i lys av en analytisk rammemodell inspirert av modeller fra Maroy (2007, 2009a) og Hopmann (1999, 2008). Analysen er satt i sammenheng med utvalgte teoretiske perspektiver for å kunne svare på oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. Det foreligger også et svar til grunn fra Utdanningsdepartementet etter en forespørsel fra undertegnede om bakgrunnen for bruken av lærelyst i vurderingsforskriften. Resultatene av analysen viser at politisk nivå bruker lærelyst i mye større grad i sine tekster enn forvaltnings- og fagnivå. Videre viser analysen at dokumentene legger vekt på lærere ved å hevde at de er den aktøren som har størst betydning for elevenes lærelyst, mens ordlyden i ny formålsparagraf fra 2008 kan sies å være den største enkeltendringen for hvordan lærelyst innrammes som en regulativ ide, som kan ha stor betydning for hvordan utdanning organiseres i ettertid. Hovedargumentene for hvordan lærelyst kommer til uttrykk i de offentlige utdanningspolitiske tekstene, er at bruken og forståelsen av lærelyst har endret seg fra å være noe eleven er eller har naturlig i seg som skal stimuleres og styrkes gjennom danningsprosessen der lærerens fremste instrument er didaktikken. Reformen Kunnskapsløftet for grunnopplæringen har vært med å endre denne tilnærmingen til at lærelyst er noe skolen er ansvarlige for å gi elevene gjennom utfordringer i trygge omgivelser, opplevelse av mestring, kjennskap til læringsmål og varierende arbeidsoppgaver. Lærelyst blir gjennom ord og begreper i større grad dekontekstualisert ved å sees i sammenheng med hva som generelt sett kan gjøres av både eleven og de rundt for at hen skal ha motivasjon og lyst til å lære. Hovedkonklusjonen er at utdanningsfeltet påvirkes av samfunnsendringer og beveger seg mot en postbyråkratisk modell der utdanningspolitikken preges av en mer detaljert regulering og ansvarliggjøring av alle aktørene i skolen. Videre viser alle de ulike dokumentnivåene til lærelyst som en overhengende idé som må være til stede for at elevene skal lære. Lærelyst har dermed en normativ funksjon i tekstene for å binde sammen aktører på tvers av tekstsjangre og utdanningspolitiske områder. | nob |