| dc.description.abstract | Grunnet den digitale revolusjonen, er samfunnet i endring. Alle aspekter i samfunnet blir sakte digitalisert. Digitale løsninger blir brukt både offentlig og privat (Utdanningsdirektoratet, 20S21). Skolen er en av de mange sektorene som er utsatt for digitaliseringen. Barn og unge er omringet av digitale verktøy både på skolen og i hjemme, og burde dermed få opplæring i hvordan de skal trygt navigere seg igjennom disse. Digital dømmekraft er en kritisk-etisk ferdighet som elevene også må få opplæring i på skolen. Kompetanse i digital dømmekraft gjør elevene bevisste over hvordan de skal oppføre seg i den digitale sfæren (Utdanningsdirektoratet, 2017). Denne oppgavens formål er å se på hvordan lærerne legger til rette for grunnskoleelevers utvikling av digital dømmekraft. Problemstillingen for oppgaven er som følgende: «Hvordan utvikle elevenes kompetanse i digital dømmekraft i et digitalisert klasserom?». For grense av problemstillingen har jeg formulert tre forskningsspørsmål: a) Hvordan planlegger lærere undervisningen slik at elevene utvikler digital dømmekraft? b) Hvilke faktorer påvirker lærernes undervisningsplanlegging? c) Hva tenker lærere om kunstig intelligens som et hjelpemiddel for å utvikle elevenes digitale ferdigheter og digital dømmekraft? Deltakere i dette studiet består av fire lærere, en kvinne og tre menn. Disse er i alderen mellom 30 til 40 år. To av lærerne underviser i Oslo kommune, og de to andre i Askøy kommune. Datainnsamlingen skjedde i form av fire semistrukturerte intervjuer. Varigheten av intervjuene var mellom 30 til 50 minutter. Datasettet ble analysert gjennom tematisk analyse. Dette produserte de fem hovedtemaer; lærernes forhold til digital dømmekraft, hvordan lærerne legger opp undervisningen, lærernes digitale kompetanse, elevenes digitale kompetanse og tanker rundt bruken av kunstig intelligens. Funnene peker på fire forskjellige undervisningspraksiser. Kildekritikk og nettvett er hovedfokuset i undervisningen, ettersom disse er lagt opp i læreplanen for norsk og samfunnsfag. Personvern og opphavsrett er ikke en prioritet. Det er elevenes behov og kompetanse som legger føringer for hvordan lærerne legger opp undervisningen rundt digital dømmekraft. Dermed varierer funnene på tvers av lærernes pedagogisk – didaktiske praksis. Selv om lærerne har ulike holdninger rundt bruken av digitale verktøy, har alle like tanker om hvordan KI-verktøy, som ChatGPT, kan brukes i undervisningssammenheng. Denne oppgaven har en noen begrensninger. Rekruttering av lærerne skjedde tilfeldig. Dette resulterte i at oppgaven har fire lærere fra forskjellige skoler, med elevgrupper som har ulike utdannings- og sosioøkonomiske bakgrunn. Som et resultat har lærerne fire vidt forskjellige pedagogisk-didaktisk praksiser. Det er flere forskjeller å finne enn likheter å finne mellom deres undervisningspraksiser. Dermed kan ikke funne fra dette studiet generaliseres. I tillegg er funnene fra datainnsamlingen, lærernes personlige erfaringer og tanker rundt oppgavens temaområder. Funnene kan derfor ikke være representative, ettersom jeg ikke med sikkerhet kan si at forholdene på skolen er faktisk slik de blir beskrevet av informantene. | nob |