| dc.description.abstract | Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har karakterforskjellene mellom elever fra ulik sosioøkonomisk bakgrunn økt. I samme periode har forventningene til skole-hjem-samarbeid og foreldrenes involvering i skolen blir større. I litteratur om foreldreinvolvering og sosial reproduksjon blir klasserelaterte fortrinn i skolen ofte beskrevet som et resultat av sammenfall mellom middelklassens foreldrepraksiser og de involveringspraksiser skolen anerkjenner. I denne oppgaven utforsker jeg hvorvidt også motsetninger mellom middelklassens foreldrepraksis og læreres idealer for foreldreinvolvering kan være relevante i en forståelse av hvordan sosial ulikhet opprettholdes i skolen. Oppgaven er inspirert av Jessica McRory Calarco, som i sin forskning fra USA hevder at middelklassen skaffer seg fortrinn i skolen dels gjennom et «negotiated advantage» som ikke kan fortolkes som resultat av en «matching» mellom deres kulturelle orientering mot foreldreskap og kulturen som preger skolen. I stedet hevder Calarco at en viktig brikke for å forstå deres fortrinn er å se på hvordan de utøver motstand mot og påvirker skolens forventinger. Jeg argumenterer for at det er behov for å utforske hvorvidt slike brudd også kan være et element i å forstå klasserelaterte fortrinn i den norske skolen. Min innfallsvinkel har vært å utforske hvordan lærerne ønsker at foreldrene involverer seg i skolen, og hvordan de faktisk opplever at de involverer seg. Gjennom å intervjue åtte kontaktlærere i ungdomsskolen om foreldreinvolvering og analysere deres narrativ i et klasseperspektiv, har jeg ønsket å åpne for refleksjoner rundt dynamikken mellom institusjon og klassebakgrunn, her representert av læreres opplevelser med og fortolkning av foreldre. Hovedproblemstillingen i oppgaven er som følger: «Er det elementer i læreres erfaringer med foreldreinvolveringspraksiser som kan forstås som at de inngår i sosial reproduksjon i utdanningssystemet?» Jeg har arbeidet med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: • Hvilke idealer har kontaktlærere i ungdomsskolen for foreldreinvolvering? • Hvordan oppleves foreldreinvolvering i praksis av kontaktlærere på middelklasse- og arbeiderklassedominerte ungdomsskoler? • Hvordan responderer kontaktlærere på ulike foreldreinvolveringspraksiser? I analysen av datamaterialet fremstiller jeg tre idealtyper for foreldreinvolvering, basert på lærernes narrativer: «Medspilleren» karakteriserer det jeg fortolker som et felles foreldreinvolveringsideal delt av lærere på tvers av skoler. Når det gjelder hvilken foreldreinvolvering lærerne lager en problembeskrivelse av, skiller jeg mellom beskrivelser av «supportere» på arbeiderklassedominerte og «agenter» på middelklassedominerte skoler. På de førstnevnte skolene er det passivitet som fremstilles som hovedutfordringen. Lærerne på de arbeiderklassedominerte skolene opplever samtidig at foreldrene gir dem tillit og profesjonelt handlingsrom. På de sistnevnte skolene tematiserer lærere en form for «overinvolvering» fra foreldrene som ikke beskrives på de arbeiderklassedominerte skolene. Samtidig forteller flere lærere på middelklassedominerte skoler at de blir påvirket av foreldre når det gjelder hvor mye tid de bruker på vurderinger, hvilke karakterer de setter, oppmerksomhet gitt til elever og om de setter anmerkninger. Jeg argumenterer derfor for at lærere på arbeiderklassedominerte skoler fremstår med autoritet, mens lærere på middelklasseskoler fremstår som påvirkelige. Jeg tar utgangspunkt i Bourdieus teoretiske rammeverk for å fortolke tendensene jeg har observert i mitt materiale, og knytter de ressurssterke foreldrenes handlingsrom til et «doxa» i skolen om at foreldrene skal være synlig involverte. Det kan synes som doxas grensedragninger vanskeliggjør en formulering av kritikk mot de underliggende forutsetninger for negative konsekvenser lærere opplever i sin hverdag, som ligner de kritikkverdige forholdene Calarco (2018) finner i sin studie: skjevfordeling av privilegier og ulik sanksjonering av elever basert på hvem deres foreldre er. I diskusjonen har jeg formulert tre hovedpoeng. For det første peker jeg på at det lærere kan oppleve som en spenning i praksis, kan fortolkes som en motsetning mellom idealene i enhetsskolen og den synlig involverte forelder som skolens «doxa» på feltet. Dernest foreslår jeg at man kan analysere «spillet i skolen» ved å legge mer vekt på hvordan foreldre som aktører spiller mot hverandre. Til sist fremhever jeg behovet for å anlegge et relasjonelt syn på lærerens makt versus foreldrene, hvor læreren og forelderens posisjon i forhold til hverandre i det sosiale rom må tas i betraktning for å forstå maktforholdet dem imellom. Slik jeg ser det, er dette poeng som med fordel kan undersøkes nærmere i fremtidige studier. Forhåpentlig vil det kunne bidra til økt innsikt i sosialt reproduserende mekanismer i utdanningssystemet. | nob |