| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn og formål Formålet med følgende masteroppgave er å få innsikt i hvordan unge voksne anvender og skaper mening på Instagram. Jeg ønsker å undersøke om bruken av applikasjonen kan ha en innvirkning på unge voksnes subjektive well-being, og hvordan de bruker applikasjonen til å fremstille seg selv og sosialisere. Bakgrunnen for å forske i dette feltet er på grunn av utbredelsen og innvirkningen sosiale medier har i dagens samfunn. Forskning belyser at Instagram er en populær og fengende plattform blant unge folk, og viser at aldersgruppen 18 – 29 år anvender applikasjonen hyppigst (Ahlgren, 2023). Dermed har jeg valgt å sette lys på denne brukerdemografien, som resulterte til at utvalget i studien består av unge voksne i alderen 21 – 24 år. For å oppnå en dypere forståelse av fenomenet well-being og bruken av Instagram blant unge voksne, har jeg utformet en problemstilling og forskningsspørsmål for å undersøke fenomenet ytterligere. Forskningsspørsmål: Hvordan bruker unge voksne Instagram, og hvordan kan det knyttes til deres well-being? - På hvilke måter er Instagram en del av unge voksnes sosiale liv? - Hvordan fremstiller unge voksne seg selv på Instagram? Ettersom studien omfatter å forske på et sosialt medium som inngår sekundærsosialiseringen til individet, er det nødvendig å trekke inn Berger og Luckmanns (1967) sosialkonstruktivistiske perspektiv på sosialisering. I tillegg belyses Ed Dieners (1984) teori om subjektiv well-being for å forklare fenomenet. Det fremheves også andre innfallsvinkler som skal gjøre rede for hvordan mennesker fremstiller seg selv på sosiale medier. Metode I denne studien er det informantenes egne opplevelser og oppfatninger som står i sentrum. Dermed anså jeg det som gunstig å anvende kvalitativ semistrukturert intervju som metode for undersøkelsen, og med en fenomenologisk innfallsvinkel der informantenes erfarte side kan belyses. Utvalget består av fire unge voksne jenter som enten studerer eller forsøker å finne ut av hva de skal gjøre i fremtiden. Etter intervjuene ble resultatene transkribert. For å kunne arbeide videre med materialet, anvendte jeg en abduktiv tilnærming for å kode og kategorisere funnene. Denne måten å klassifisere funn på kan forstås som en iterativ prosess, der mine konstante justeringer hjalp meg med å skape raffinerte og meningsfylte kategorier for analyse. Resultater og funn: Basert på funnene, kan bruken av Instagram både ha en negativ og positiv innvirkning på unge voksnes well-being. Det er blant annet belyst at Instagram kan tilfredsstille det behovet mange unge voksne har for sosial kontakt. Informantene forteller at Instagram er deres foretrukne applikasjonen for å kunne sosialisere, knytte kontakt og ivareta nære og mindre nære relasjoner. Informantene adresserer også at applikasjonen er tilstrekkelig for å både holde seg oppdatert, og for å betrakte venners, familiens og fremmedes profiler. I tillegg uttaler informantene seg både positivt og negativt om sine opplevelser knyttet til deres interaksjoner på plattformen. Informantene fremstår som erfarne og bekvemme brukere av Instagram, og kjenner til tjenestene i applikasjonen, samt at de er sikre over hvordan de anvender de forskjellige funksjonene. De uttrykker at de kan dele om stunder med venner, i sosiale enheter, reiser, mat og minnerike opplevelser. I tillegg reflekterer de over ulike trender og normer på Instagram og hvordan dette kan ha en innvirkning på unge mennesker. Imidlertid avsløres det en del bekymringer knyttet til informantenes bruk av sosiale mediet. De påpeker blant annet at de ikke publiserer personlig innhold av seg selv og sitt liv, dette på grunn av mangel på sikkerhet på Instagram. Informantene uttrykker også at man kan føle seg overeksponert på plattformen, spesielt fordi man ikke har en oversikt over hvem som observerer innholdet i deres profil. Dermed har tre av fire informanter valgt å lukke sin profil for å ha kontroll og for å skjerme sitt privatliv. Samtidig uttrykker de fire informantene at de forsøker å publisere bilder som gjenspeiler dem i virkeligheten, og ønsker å ha autentiske og realistiske profiler, slik at andre brukere også kan få inspirasjon og gjenkjenne seg i deres innhold. Imidlertid presiserer informantene at bildet må se «bra ut» for at det skal publiseres. Hva som blir ansett som bra varierer i svar hos de fire informantene, men de er stort sett enige om at de ikke anvender filter eller andre redigeringsverktøy for å manipulere og endre på kroppen sin og utseendet sitt. | nob |