| dc.description.abstract | Tema Denne undersøkelsen omhandler psykologisk trygghet i heterogene toppledergrupper. Psykologisk trygghet er en av de viktigste grunnsteinene som bør være til stede i en gruppe for å få til et godt samarbeid (Edmondson, 1999). En gruppe kjennetegnet av heterogenitet vil i seg selv kunne øke risikoen for relasjonskonflikter, dårligere samhold og svekket kvalitetsbeslutninger (Foldy, 2004). I lys av dagens økende tendenser til kjønnsmangfold på toppen av næringslivet, vil det være aktuelt å undersøke hvordan denne gruppen som fremdeles er underrepresentert erfarer samarbeidet og i hvilken grad de opplever psykologisk trygghet. Undersøkelsen har utelukkende fokusert på kvinners perspektiv, da flere studier (Fasting & Sand, 2011; Gro & Mathiesen, 2013) tilsier at kvinner i høyere stillinger i en mannsdominert bransje vil være mer utsatt for å erfare lav grad av psykologisk trygghet (Halliday et al., 2022). Det er spesifikt toppledergrupper som diskuteres i oppgaven da det er grunn til å anta at denne type grupper står overfor mer kompliserte ansvarsområder enn andre ledergrupper, og dermed også vil kunne møte på flere potensielle utfordringer når det kommer til utviklingen av et godt samarbeid (Bang & Midelfart, 2020). Oppgavens problemstilling er: Hvilken betydning kan det å være kvinne i en heterogen toppledergruppe ha for opplevelsen av psykologisk trygghet? Valgte forskningsspørsmål er: 1) Hvilke forhold legger til rette for utviklingen av psykologisk trygghet? 2) Hvilken betydning kan kjønnssammensetningen i toppledergruppen ha for opplevelsen av psykologisk trygghet? 3)Hvordan kan motivasjonsklima og kultur bidra til psykologisk trygghet? Det analytiske rammeverk på teoriene psykologisk trygghet (Edmondson, 1999, 2019; Edmondson & Lei, 2014; Kahn, 1990; Halliday et al., 2022), implicit voice theories (Ellis et al., 2022), og sosial kognitiv læringsteori (Bandura, 1971). For å supplementere med et enda bredere teorigrunnlag diskuteres oppgaven også på bakgrunn av studier som tar for seg fordeler og ulemper med heterogene grupper og teori om motivasjonsklimaer (Nerstad, 2014). Metode For å belyse problemstillingen er det gjort en kvalitativ undersøkelse. Utvalget av informanter har blitt selektert ut ifra et strategisk utvalg; kvinner med erfaring fra toppledergrupper i næringslivet, der kvinneandelen er i et vesentlig mindretall i toppledergruppen. Studiens empiriske grunnlag baserer seg på intervjuer med seks informanter, som igjen har blitt analysert i en tematisk analyse. Analysen av empirien og valgt analytisk rammeverk har bidratt til å diskutere forskningsspørsmålene og besvare oppgavens problemstilling. Resultater og konklusjoner Undersøkelsen viser tendenser til at det å være kvinne i en heterogen toppledergruppe har en betydning for opplevelsen av psykologisk trygghet, til tross for at informantene selv ikke har reflektert over at de er i et kjønnsmessig mindretall. Tatt i betraktning at selv alltid har jobbet med et flertall av menn, vil det være grunn til å anta at deres erfaringer ikke vil være dekkende nok til å kunne belyse den ellers kompliserte problemstillingen. For å få til dette vil det kreve mer tid og ressurser samt tilgang på flere informanter. Dette vil potensielt bidra til å kaste lys over situasjonen til kvinnene som blir nevnt i undersøkelsen, som tilsynelatende ikke mestrer den sosiale integreringen i toppledergruppene. De sosiale normene for hvordan det forventes at kvinner jobber på, blir trukket frem som et av de mest sentrale forholdene for hvorfor det å være kvinne har en betydning for opplevelsen av psykologisk trygghet i toppledergrupper som hovedsakelig kun består av menn. Implikasjoner og muligheter for videre studier Undersøkelsen teoretiske bidrag snevrer seg inn mot kjønnsperspektivet i psykologisk trygghet, og dets praktiske bidrag omhandler viktigheten av å anerkjenne de potensielle utfordringene heterogene grupper medfører. Det er vesentlig at de som står ansvarlige for sammenslåingen av grupper aktivt har et mer reflekterende forhold til hvilket utbytte de ønsker å dra seg nytte av ved økt fokus på kjønnsbalanse. Muligheter for videre studier vil være å komme i kontakt med flere kvinnelige toppledere for å høre deres synspunkter. Det vil også være aktuelt å inkludere alle medlemmene av en toppledergruppe for å kunne klargjøre eventuelle fordommer eller få nye synspunkter som ikke har kommet godt nok frem i denne oppgaven. Mangfold er mer enn bare kjønn, så det er sannsynlig å anta at dette er en problemstilling som også kan gjenspeile seg i andre former for heterogene grupper, der enkelte skiller seg ut i enten alder, erfaringsbakgrunn, utdanning, etnisitet, religion, seksualitet o.l. Med riktige ressurser vil det være aktuelt å se nærmere på toppledergrupper med andre metoder; ved å følge en konkret toppledergruppe over tid og selv observere hvordan gruppene samhandler. En annen løsning kan være å gjennomføre en systematisk komparativ studie av toppledergrupper over tid, samt sammenligne hvordan forholdene i Norge og Skandinavia er sammenlignet med andre områder i verden. | nob |